Sowhow

Da er det eksamenstider igjen, som betyr at man gjør alle de tingene man aldri gidder å gjøre ellers i året. Som "Hmm, de vinduene burde jo vært vaska.." eller "Lurer på om jeg skal dra på besøk til venninna mi i Oslo.." eller "Hvordan var det egentlig med den bloggen min..?" ..og så videre. Nå er vinduene mine satt inn nye i går, og jeg har nettopp komme hjem fra Oslo, så da ble det bloggen da. Nå skulle jeg jo egentlig hatt en hamster eller noen fæle fester ellerno å legge ut bilder fra, men det har jeg altså ikke. Så "sånn er livet mitt nå" - oppdatering i stedet da. Bacelor i datavitenskap, brettspill-klubb, heltids nerd, bare fordi det er så sjukt fantastisk. Holder på å få meg kjæreste. Slutta på 7-Eleven (endelig..!) og blitt vekter i stedet. Sånn på Brann-kamper og havna og sånn. Tjener mye mer penger på mindre tid, men bruker opp alt sammen likevel. Skal bli rik når jeg blir stor. Og sånn. 

Nå når jeg var i Oslo for eksempel, så hadde jeg egentlig ikke noen penger før jeg dro heller. Men har jo mastercard da. Så da Inghild spurte (for ørtende gang siden hun flytta) om når jeg skulle komme på besøk, og jeg hadde tenkt å svare (for ørtende gang) at "eeeeh...når..blabla..penger..blabla..skole..blabla" så kom jeg på at "Ehey, jeg har jo kredittkort. Og nesten skolefri." Dere vet, sånn eksamenlese-skolefri som egentlig er desto mer grunn til å være på skolen, men du vet du egentlig ikke kommer til å gjøre det uansett.. så kjøpte jeg like godt togbillett og reiste, da. 

Nattog suger forresten. Det er billig og sånn, men det er alltid HELT garantert en eller annen idiot som sitter ved siden av deg og ikke forstår normal folkeskikk. På veien bort satt jeg ved siden av ei sånn søt blond ei, som skulle se Gilmore Girls på laptopen sin. Som sto oppå det der lille bordet, med ledninger og øretelefoner og datamus og gudene vite, fullstendig kaos. Mellom meg og gangen. Så skulle hu ha lyset på over seg, selv om alle andre lys var av, og ho bare så på skjermen på laptopen sin, som hadde lys på seg fra før.. og så dro ho den der øyemaska si over øynene, og sovna. Med lyset på. Og laptopen på. Og ledningene overalt. Og så måtte jeg på do... Det var stress. Men forøvrig en overraskende fin tur. 

Vel, angivelig burde jeg blogge mer. Ikke at jeg ser poenget med det da, men så er jeg over gjennomsnittlig flink til å ikke se poenget med ting. 

Fast update: jeg har endelig funnet mitt lodd i livet, og hopper over på bachelor i datavitenskap anytime nå. Lærer meg java og matte til den store gullmedalje. Og så trener jeg. Elsker det! Og slutter å snuse. Ikke heeeeelt ferdig å slutte enda, men to snus om dagen er ganske mye bedre enn 10-15.. Så er ganske stolt uansett. 

I dag har vært tidenes mest produktive dag (jeg gikk faktisk på trening mens rundstykkedeigen min hevet.. multitasking!!), men det kan virke som om produktiviteten er brukt opp. Så jeg gidder ikke mene noe akkurat nå. Her er noen fine bilder i stedet, som Aina tok av meg for ei stund sida. Så skal jeg mene ting i morgen håper jeg. 

Det minner meg på, den genseren.. elska jeg. Fikk den av ei av de søte jentene jeg bor med, og det var kjærlighet ved første blikk. Men så vaska jeg den.. Og nå har det seg sånn at jeg er tidenes mest ubrukelige koneemne. Sånne husmor-ting er virkelig ikke mi sterke side. Så jeg putta den i vaskemaskinen sammen med alle de andre klærne mine, kikka på programmet, "Skal vi se her ja, ullvask på 30 grader, bommull på 30 grader.. er samma det vel? Jaaada, sikkert." 
...det er IKKE samma det. Genseren kom ut igjen i størrelse åtte år (jeg var på gråten..), og selv etter en halvtime med strekking  alle veier er den MYE for liten. Ullgensere skal ikke være ettersittende akkurat. Så RIP genseren.. Får gi den til ei slankere venninne.

I'm pretty impressed. Jeg mener, det er alt for sjeldent sjeldent musikkvideoer er bra. Det er VELDIG sjeldent norske musikkvideoer er bra, som i KLASSE (ikke bare "dype" - sære..), men disse er virkelig gode. Og musikken er fin. Og jeg har alt for få lesere.. whatevs, se og lik. 

Da er det fredag, alle jeg kjenner er på diverse vorspiel og tømmer i seg alkoholholdig drikke. Et par av dem har muligens litt mer klasse enn å faktisk tømme, men resultatet blir nogenlunde det samme. Og siden foten min enda ikke er helt enig i at den skal brukes til gåing, samt at når jeg blir littegranne berusa glemmer jeg at det gjør vondt, og hopper rundt likevel, så tør jeg ikke å gå ut, og tilbringer heller kvelden sammen med min gode venn, iMac. 

Og tenker. For, jeg hadde nylig en diskusjon med en venn av meg som interesserer seg for fysikk og sånn, om sjel. Jeg har hatt et par tilsvarende diskusjoner før, og alle går cirka sånn som det her: 

Meg: "Men tror du på sjel og sånn da?" 
Bedreviter: "Nei, den finnes ikke."
Meg: "Og hvorfor ikke det?"
Bedreviter: "Fordi, den gjør ikke det. Det er ingen bevis for at den finnes." 

Herfra utarter det til en diskusjon rundt Gud, religioner, astrologi, fysikk, osv. Men prinsippet er: Innen fysikken tror man på det man kan bevise og det som er bevist. Grunnlaget for at noe skal kunne bevises er at det også skal kunne motbevises. Og "pseudovitenskaper" som homeøpati, astrologi - samt psykologi - kan ikke verken bevises eller motbevises, ergo er de ikke "ordentlige vitenskaper". Grunnen til at de ikke kan motbevises, er at de ikke består av konkrete teorier som kan fastslås med sikkerhet om de stemmer eller ikke. I tillegg faller religion og sjeleliv vekk rett og slett fordi vi "ikke har bruk for det for at fysikken skal gå opp", for angivelig er dagens kunnskap innenfor fysikk og biologi mer enn nok til å forklare alle aspekter ved verden. Vi har bare ikke helt funnet ut av det enda. 

Det jeg stusser på derimot, er at fysikere snakker varmt om kvantefysikk, astronomi, mørk materie, sorte hull, parallelle universer samt en menge andre obskøne ting. Kvantefysikk er ganske uomtvistelig i seg selv, problemet her er bare at vi ikke helt skjønner hva som foregår på disse pittesmå nivåene. Partikler oppfører seg som bølger helt til vi observerer dem. Da blir de plutselig partikler igjen. Beskjeder blir "sendt" fortere enn lyset (et eksperiment utført med sammenfiltrede fotoner for flere tiår siden som per definisjon beviste Einstein feil), uten at noen enda har skjønt hvordan det foregår. Mørk materie - som alle er enige om finnes, men ingen har sett, målt, eller på noen annen måte vet er der - utenom at det gjør at likningene går opp. Samme gjelder for alle de parallelle universene som henholdsvis ligger inni de store sorte hullene, krøllet sammen inni partikler, eller who knows where.. For ikke å snakke om gravitasjon, som de enda ikke forstår, men som vi absolutt vet finnes. Og personlighet og tanker - vi har så alt for liten peiling på hvordan det egentlig foregår. 

Så poenget mitt er bare: hvorfor kan ikke fysikere, som godtar slike teorier uten noen særlig motstand - teorier det ikke er mulig å teste ut, verken bevise eller motbevise enda - i det minste være åpne for at det kanskje, KANSKJE, finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi finner i fysikken og matematikken? Det er greit at de ikke tror på det, det er ikke alle som tror alle teoriene heller, men i det minste ikke avskrive det som bare tull fordi det ikke kan bevises/motbevises. Kanskje vi på et tidspunkt kan bevise at det er en sjel. Eller at det er noe i astrologi. Eller kanskje vi motbeviser alt sammen. Men foreløbig vet vi ikke, akkurat som vi ikke vet hvor disse parallelle universene befinner seg. Og likevel er det svært få fysikere som sverger på at de ikke finnes. 

Wall of text, I know. Men jeg finner det utrolig irriterende. 

OG - selv om jeg tror vi har sjel, betyr det ikke at jeg tror på noen fullstendig mainstream religion. Og jeg finner det også irriterende når noen bruker manglende troverdighet til Bibelen eller andre hellige skrifter, samt "Hvordan kan en Gud tillate forferdelige mennesker som Hitler? Nettopp - derfor har vi ikke sjel." som argumenter. WHAT? Nei, jeg tror ikke Gud sitter oppå skyen sin og trekker i trådene til alle menneskene som finnes på jorda. Jeg tror heller ikke vi kommer til Himmelen. Eller Helvete. Eller på Bibelen, eller Koranen, whatnot. Og jeg bryr meg ikke om du gjør det. Men jeg kan fremdeles ikke helt se for meg at vi ikke har sjel. 

Whatevs. Setter pris på tilbakemeldinger, og eventuell diskusjon. Nå har jeg fått letta hjertet litt hvertfal. 

Kos dere en fredag kveld. Skal tråle meg gjennom enda mer serier og andre rekreasjonsaktiviterer man får tid til med knekt fot

- som å forbedre tegneskillsene mine. 

Dag syv i sofaen. Den vrikka ankelen er mye bedre, men bruddet i foten er ikke spesielt behagelig. Legen sier jeg kan gå igjen om ei uke, men jeg tror ikke på ho et øyeblikk. Siden jeg enda ikke kan gå fordriver jeg tiden i sofaen med macen. Ikke bare er det ubegripelig kjedelig, etter at jeg har pløyd gjennom tre hele sesonger av diverse serier, flere filmer, timer med sniking på ebay, blogger, aviser, reddit, osv, men i tillegg gjør det at døgnet mitt er snudd. Dvs, sitte i sofaen hele dagen gjør at jeg ikke får sove. Siden jeg ikke får sove lar jeg like godt være å legge meg, og ender opp med å sovne rundt seks-syv på morgenen. Så våkner jeg en gang på dagen, men ser ingen grunn til å stå opp, siden jeg uansett bare ligger i sofaen, så sovner like godt igjen. Så våkner jeg og er sulten og da må jeg jo stå opp. 

Var selvfølgelig misfornøyd med dette fra før av, men da jeg ble vekket sju i morges, etter to timer med søvn, av arbeidsfolk i bakgården som skal rive tak eller hva de nå holder på med, DA toppa det seg litt. De banker og hamrer og kaster rundt på planker og gud vet hva, og atpåtil rapa den ene. Altså, han sto i bakgården min, og rapa høyt nok til at jeg hørte det fire etasjer opp og gjennom mine lukkede vinduer. Og nå får jeg selvfølgelig ikke sove igjen. Og de begynner på nytt om tre timer.. Kanskje jeg kan kaste ting på de til de går? 

Kjapp update. Jeg fikk skoleferie, jobba, gikk på fest, vrikka ankelen og knakk noe greier inni foten på mandag, ble sykemeldt, og har siden sitti på rompa i sofaen. Elskbar jul. 

Endelig er alle eksamene overstått, og jeg har tilbrakt rundt 16 timer av det siste døgnet i senga. Var fullstendig utslitt. Men så er semesteret over, eksamene er bestått (tror jeg). Så nå skal jeg handle julegaver og juleting og bake og jobbe meg opp ei superfin lønning i januar. Hurra for ferie!!

Toyface - Play Thing

 Tom Waits - Heart Attack and Vine

James Blake - Limit Your Love

2Cellos - Smooth criminal 

Lindsey Stirling - Spontaneous Me

Rosana - Runaway (Rocket Boy / Mark Dexter remix)

Kom over en artikkel nylig, om hvordan man skal snakke til småjenter. Lisa Bloom, som står bak artikkelen, og forøvrig også boka Think: Straight Talk for Women to Stay Smart in a Dumbed Down World, mener at det er feil å åpne alle samtaler med småjenter med "Næmmen HERREGUDSÅSØTDUVARDA!!" og noen dikketikk og så fin kjole du har. For dette vil signalisere at jenten blir langt merke til og oppfattet ut ifra hvordan hun ser ut. Og de aller fleste småjenter vil selvfølgelig bli likt, så da innstiller de seg på det, at de skal være søte, smile pent, og svare korrekt og kokett på alle komplimenter og spørsmål om hva de vil bli når de blir store og sånn.

"Flyyyvertinne/vetrinær/sanger/skuespiller/modell jaaa, neimen herremin det hadde du passet til, ja!" 

Nå er ikke vetrinær så ille da. Men resten er vel nokså fokusert på utsenede. Og småbarn skal ikke være fokusert på det. Trenden i dag er vel at småjenter er opptatt av sminke, pupper, eldre pene jenter, hvordan guttene ser på dem (Im sexy and i knw it!!) osv. 

You see? 

Les artikkelen. Eller, om du ikke gidder, bare tenk deg om. Hvis alle som snakka til deg kun kommenterte hvordan du så ut, ville du ikke da tenkt at det var det eneste folk la merke til med deg? At de ikke snakka med deg om fysikk, filosofi, bøker, kunst, politikk, musikk, eller hva annet det måtte være av dypere ting du måtte interessere deg for. Da ville du etter hvert tolket det som at det var utsenede ditt som var viktig, og du ville selv sluttet å tenke på de dypere tingene etter hvert. Er det slik vi vil at jenter skal vokse opp? Det er ingen som snakker slik til gutter. Man spør dem hvilke biler de liker, hvilket fotball-lag de heier på, hvilken sport de holder på med, osv. Greit, det er ikke nevneverdig mye dypere, men det er - tro meg! - bedre. Spør jenta om hun liker bøker. Spør hun hva hun tenker om ting. Om hun liker å tegne. Hva det måtte være; presenter ho for et alternativt syn på henne som individ, og la henne få en idé om at hun er noe mer enn smilehull og myke krøller. 

http://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html?ref=fb&src=sp%22

Nå er snøen borte da, men bildene forblir. Håper det kommer mer, jeg er mye mer tilhenger av vann i litt mer kontrollerte former, som snø, enn regn og slaps. 

Fine rosebuska jeg fikk til bursdagen som egentlig viste seg å være bare avkutta greiner i jord (juksebutikken), men som etter hvert har livna til og laga nye blomster <3

Fløyen-tur etter eksamen i går. Skulle ønske jeg hadde ski her i Bergen.. 

Faen altså, jeg skal ha eksamen i morgen og er for første gang innstilt på å stå på en eksamen, uten at faktiske karakter har noen betydning. Dette har resultert i at jeg totalt sett har vært på tre forelesninger totalt, og levert én (middelmådig) oppgave i løpet av høsten. Og nå har jeg fordøyd store deler av pensum i løpet av de to siste døgnene.

Hva jeg har lært så langt er:

Skippertak funker tydeligvis.

I Hellas hadde man ganske moderne tankegang, selv om det var flere hundre år til Jesu fødsel og vi her i nord knapt hadde tint frem fra isbreene våre, og i alle fall ikke viet dyder, karakter, sjel og lykke noe særlig tankevirksomhet.

Mer eller mindre utdannede menn har i alle år kranglet med hverandre om, ja, alt mellom himmel og jord. Jo mer publisitet de får, jo høyere skriker de. Og vanligvis tar alle parter i stor grad feil.

Faktisk virker det som om vi mennesker gjevnt over tar feil. Og jo sikrere vi er på noe, jo mer feil har vi.
"Selvfølgelig er verden flat!"
"Hva mener du med at sola ikke går rundt jorda, men omvendt?? HÆ?"
"Relativitetsteori? Hah! Nobelprisen kan du bare drite i."
Og så kommer det noen andre og har rett da. Helt til vi finner ut at de også tar feil. Og så videre.

Ja, og så har jeg kommet frem til at vi har tidenes dårligste lærebok. Virkelig virkelig dårlig. Hvis det er noen andre stakkare her som skal ta eksamen i ex phil og bruker "Universet er ikke slik det synes å være" eller hva det nå var den het (ligger under en haug med klær for øyeblikket, ubrukellig som den er) vil jeg oppfordre på det sterkeste til å ta en tur på nærmeste universitetsbibliotek og få et overblikk over alternative bøker. Jeg fant ei i går. Den er bare på 3-400 sider, som jeg selvfølgelig ikke kommer meg igjennom før 9 i morgen tidlig. Som sagt, skippertak.

Jeg er litt fjern om dagene, har hatt eksamen og skal ha desto flere. Ikke at det var så ille som jeg hadde sett for meg (hodet mitt elsker worst case scenarios), men likevel, stress. 

Uansett, i løpet av lesinga rakk jeg å få meg med litt ang vår egen norske terrorist, og at han ble erklært paranoid schizofren. Nå skal ikke jeg påstå at jeg vet alt om sånt, men så vidt jeg har skjønt er de grove trekkene av en slik lidelse at man 

- har hallusinasjoner
- har vrangforestillinger
- er paranoid (gjerne som følge av disse)
- utfører unormale/aggresive/utagerende handlinger som følge av nevnte problemer

I tillegg er det en del personlighetstrekk som at man er aggressiv, isolerer seg, osv.

Så jada, ved første øyekast stemmer vel dette ganske bra, gjør det ikke?

Det er bare at Breivik hadde ikke hallusinasjoner, det er vel alle enige om. Han hadde vrangforestillinger, var paranoid (men det er vel ganske rasjonelt å være i hans sitasjon syns jeg, siden det jo var en reell fare for at han ble overvåket - eller burde blitt det i alle fall), og han var forberedt på å dø. "SUICIDAL!!" .. nei? Han var ikke suicidal. Noen som er suicidale har lyst å begå selvmord. De prøver å finne ut hvordan de kan drepe seg selv, og noen ganger gjør de det, andre ikke. Vil vi si at en selvmordsbomber er suicidal? Det har jeg aldri hørt nemlig. Hvorfor ikke?

Fordi å være suicidal er en lidelse. Det er et uttrykk for at mennesket ikke henger med på verden, på verdiene i samfunnet og ikke syns han er verdig å leve lengre, eller at verden er verd å leve lengre i. Han har det kjipt. Eller er i psykose og tror dermed han han må dø (fordi en eller annen stemme/etc sier det). Men et menneske som har meninger som resten av samfunnet definerer som feil, men som ved hjelp av disse meningene og tilhørende logikk, vurderer det dithen at han må utføre et sett handlinger for å få gjennom meningene sine, og at disse handlingene KAN medføre at han blir drept, men de er verd det - han er ikke suicidal. Han er ikke det minste lille grann suicidal engang, og det irriterer meg helt grenseløst at vi påstår han er det.

Han har vrangforestillinger, han er muligens i psykose. Han mangler empati, og har et opphøyet bilde av seg selv. Men han er ikke suicidal eller har hallusinasjoner. Han er selvopptatt, overfladisk og aggresiv, men også relativt intelligent. Men han har meninger som avviker ganske sterkt fra hva vi definerer som normalt og riktig. Ja, han feiler nok noe. Men jeg er ganske sikker på at han vet hva han gjorde, selv om han ikke tar det innover seg. Han ser ikke på menneskene han drepte som medmennesker. Han har ingen følelsesmessig forhold til drapene. Men han vet hva han gjorde. Og jeg kan ikke begripe hvordan de har fått ham til å "være" schizofren. Narsissist? Sosiopat? Heller det. 

Men hvorfor vil vi heller at han skal være schizofren enn narsissist? Fordi schizofreni er en sykdom. Det er synd i schizofrene, de tvinges til å gjøre handlinger de ikke har kontroll over, de er gale i gjerningsøyeblikket og vet ikke hva de sier eller gjør. De utfører handlinger de egentlig ikke vil utføre, kun fordi de tvinges til det av en dysfunksjonell hjerne. De er egentlig ikke misfornøyde med samfunnet, og man trenger i alle fall ikke å bry seg om hva de sier. De er gale, stakkar. 

Var Hitler schizofren? "Hæ?" vil vi si. Det er ikke noe vi vurderer engang, Hitler var en sint mann med feil meninger som vi grøsser bare ved å tenke på. Men det er jo så lenge siden. Det blir litt vanskelig å forholde seg til, blir det ikke? At noen faktisk kan mene så grusome ting, gjøre så forferdelige handlinger helt bevisst? Men vi skriver ikke i historiebøkene at han gjorde det fordi han var gal. 

Klarer vi å ta innover oss at noen kan gjøre noe slikt som 22. juli uten at han er gal, men rett og slett fordi han er uenig med oss, med samfunnet, og tar saken i egne hender. Klarer vi å ta det innover oss uten å skylde på at han er gal og ikke vet hva han gjør? 

Det kan hende jeg tar feil, og han er paranoid schizofren, men som hobbypsykologen jeg er må jeg i så fall ha bommet fullstendig på alle symptomlister jeg har lest for schizofreni i så fall. Ikke at det har så nevneverdig mye å si for min del hvilken diagnose han får. Jeg bare irriterer meg. 

http://www.dagbladet.no/2011/12/04/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/paranoid_schizofren/19272534/

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Med-monopol-p-vrangforestillinger-6715050.html

I love this!! In my opinion this is the very reason video cameras was invented, so I can watch this a million times without the poor (awesome!!) dancers exhausting themselves. 

Nå braker det straks løs med eksamenslesing på meg, javakoder som skal læres på rams. Hipp hurra.

Ingrid Olava - The Queen

Liker netter.
Liker at alle dagligdagse tanker forsvinner fra hodet, erstattes av sære ideer som bare dukker opp på natta.
Liker å kunne stille opp for folk, å ha overskudd til det, og ikke minst: å vite at kjipe ting jeg har opplevd gjør at jeg kan stille mer opp for dem enn jeg kunne ellers. 
Liker at det endelig er blitt varmt i leiligheta, at jeg kunne gå med jakken åpen og bare singlett på vei hjem fra jobb klokka tolv i natt.

Liker ikke at kjærlighet så lett kan bortforklares med bekvemmelighet og vaner. 
Liker ikke å lyve.
Liker ikke eksamener.
Liker ikke at tida aldri stopper.
Liker ikke tom bankkonto.

Har sovet til tre på dagen, jobba fra fire til tolv, hatt venninne på besøk, venninne i telefonen, sett Fringe, og har forferdelig lyst på kaffe, men skal være flink og legge seg. Kanskje. 

Filmtips: Changeling. Litt gammel film, lang film, over gjennomsnittlig bra film. Og interessant: 

Imdb:
"The title refers to a European folk legend. Supposedly, fairies, elves, trolls, or even the devil would occasionally steal young children from their cradles, and leave a false child - a "changeling" - in its place. The changeling would grow sick and die, or exhibit bad behavior as it grew up, while the real child would supposedly become the slave of those who took it, and would never be seen again by its parents. The "changeling" legend was sometimes used to explain infant deaths or disorders such as mental retardation or autism in children. "

Gamle dager er...forstyrrende. 

I går angra jeg bittert på at jeg sto opp (da jeg satt på skolen og ikke fikk til matten min), så i dag passa jeg på å ligge så lenge som mulig, så jeg ikke skulle gjøre samme feilen. 

I går kveld var forøvrig en fantastisk herlig konsert med Major Parkinson på Garage. Deilige livebandet. Ørene mine kobla litt ut etter hvert da, de er ikke spesielt fan av såpass store høytalere, MEN det var show! Og så biljard da. 

Lots of fun. Nå skal jeg ta meg sammen og kikke litt på invers substitusjon. Integrasjon. Æhh. Vurderer annen utdanning med gjevne mellomrom. 

Nattvakt sist natt. Mye uinteressant, men bare én ting. Voksne er alltid så glade i så si sånn "Ungdommen nå til dags!!" og sånn. I natt var det en godt voksen mann, sofistikert og fin i den svarte frakken sin, ikke eksepsjonelt full heller, som dytta borti et stativ med diverse varer på, og rev ned ei eske med dropsposer. Han så tydelig at han gjorde det, men trakk bare på skuldrene og sparka litt borti det før han lot som ingenting og stilte seg i køen. Det var mye folk, og for at ikke noen skulle tråkke på dem, tok to unge gutter, sånne typiske ungdommer rundt 20, og plukket de opp. Han ene jeg jobbet med misforsto situasjonen og kjeftet på de at de måtte bare plukke opp etter seg. De protesterte ikke engang, men rydda pent etter den kjipe mannen. Han bare kasta et blikk på dem, og lot som ingenting. Så ser han meg, smiler og sier "heeei". Jeg svarer "DET GÅR DA FAENMEG AN Å PLUKKE OPP ETTER SEG!" .. og han ser stygt på meg før han later som ingenting. 

Ungdommen nå til dags ER ikke så håpløs som en del voksne skal ha det til. Og helt ærlig, hvem er det som har ansvaret for oss som vokser opp? Det er de samme voksne som klager over hvor ubrukelige vi er. Vær gode forbilder i stedet for å bare kritisere. 

Fast forward. Satt oppe i hele natt og skrev Ex.Phil. nesten ferdig. Forsov meg og våkna 20 min før det skulle leveres. Hysterisk, måtte sette på kilder osv. FIkk ikke levert. Løp på skolen. Ringte rundt. Fant til slutt ut at fila hadde gått igjennom likevel. Kom på at jeg ikke hadde spist. Osv. 

Nå skulle jeg gjort matte, men det var mye gøyere å tegne. Kjappe mobilbilder:

Det var gøy! Har ikke gjort det på en del år.

Har du noen gang lurt på hvordan det er å jobbe på 7-Eleven? Let me enlighten you. Jeg er nettopp hjemme fra ei åttetimersvakt, fire-tolv. 

Dagen begynte med at jeg løp fra skolen litt for tidlig for å rekke jobb. Da jeg kom dit skulle jeg sette på iPoden min, som jeg huska å tilpasse musikken på i morges, huska å faktisk ta med meg, men IKKE huska å ta med kabelen til. Så siden jeg ikke takler radio, ble det åtte timer med repeat av den eneste brukbare cden der (min selvfølgelig). 

Etter...
20 min: Bekjent-person kommer innom, kjøper røyk, småsnakker litt sånn kleint før hun stikker. Elsk å møte bekjent-personer på jobb.

1 h: En venn av meg innom. Det er en slags naturlov at med én gang noen du har lyst å snakke med kommer innom butikken så ramler det inn haugevis av folk som skal kjøpe ting. They know!! Vi diskuterte litt reker og iPodkabler innimellom at jeg betjente, så stakk han. 

2 h: En delightfull fyr fra Garage kommer innom, hilser pent og erklærer at jeg har slanka meg. Jeg stråler som en fem år gammel prinsesse, og dagen får et øyeblikkelig løft. 

3 h: En annen venn av meg dukker plutselig opp med vafler til meg, spesialtilpassa mine skrøpellige gener: UTEN melk og eggehvite (jeg kan ikke begripe hvordan han får det til, men de er nydelige!) og har til og med tatt med to små bokser med syltetøy til meg. Jeg propper i meg og elsker verden litt. 

3 h, 20 min: Vennen min gikk nettopp (selvfølgelig kom det masse kunder med én gang) og plutselig kommer det to narkomane som surrer rundt i hyllene. Jeg får med meg at den ene stikker noe under jakken, og stopper dem på veien ut. "Næmmen, SE DER JA, en ølboks, den skulle vi jo betale for, HADDE DU IKKE BETALT FOR DEN??" sier han til kompisen sin da det blir klart hva han har under jakken. Så plukker han litt på alle lommene sine mens han mumler noe om penger. Så går han, og jeg regna med at han stakk. Men nei, han kommer tilbake, drar meg med bort til kassen, og begynner å dra frem enkroninger og femtiøringer. Skal prate med meg. Gi meg tips. Mens kompisen lusker seg bort på et strategisk bortgjemt sted og prøver å være så diskret som mulig rundt å få med seg noen energidrikker. Jeg kaster ut mannen i kassen, til noen kunders store forbløffelse, og fører en høylytt diskusjon med den andre om hvorvidt han skulle "bære den halvliteren med Red Bull inni jakken sin mens  han sjekket kortet på minibanken". Kastet han og ut. Fikk forsiktige blikk og smil fra de andre (veldig høflige)  kundene etterpå, og et kompliment på tatoveringa mi. 

5 h: Enda et par kjente, med medfølgende kundestrøm. Jeg har nå hørt alle sangene på cdplaten fem ganger, og hater meg selv for å ha glemt kabelen min.

5h, 30 min: Jeg bruker 15 min på å selge tre jenter tre kakestykker. "Jeg vil ha DET der. Nei, vent litt, det foran der er større! Eller er det? Få se på det andre. Nei, jeg vil ha det der andre der. NEIIII det er jo et hjørnestykke!! Jeg vil ha det forrige. Eller.." og så videre. 

6 h: Et kjærestepar som påstår at ei jente stjal, mens lommene til gutten  buler mistenkelig og jeg ikke skjønner hvor han har gjort av den andre isen han hadde i hånda. En mann tar seg kakao og stikker av. Jeg lurer på hva som skjer med verden. 

7 h: Det roer seg, jeg leser i Morgenbladet om voldtekter og innvandrere, og får lyst å spørre neste mørkhuda mann som kommer inn om han føler en kulturbetinga trang til å voldta noen. Men neste mørkhuda mann ser sjenert og hyggelig ut og kommenterer også den fine tattoveringa mi, så jeg lar heller være. 

8 h, 5 min: Jeg vil hjemhjemhjem, men han som skal overta for meg er enda ikke kommet. Jeg vurderer å stenge butkken, men det har tross alt bare gått fem minutter over tida. 

8 h, 15 min: Jeg går hjem. 

Det klikker for meg, jeg skal skrive Ex.Phil.-oppgave, og har brukt hele dagen på å sette meg inn i hva Descartes, Aristoteles, Platon og Kuhn mente og syntes om all verdens mulige ting. Ikke at ex.phil. egentlig er så ille, men boka vår er over gjennomsnittlig ubrukelig, og..ja, for eksempel, jeg skal skrive noe om Københavnertolkningen. "Jøss, det har jeg ikke hørt om før, lurer på hva som står i boka om det?" Og i boka sto det MANGE sider om kvantefysikk generelt, et par sider om ett spesifikt problem (quantum entagelment), to sider om den ene måten å tolke det problemet på, og så TO LINJER om den andre måten. "Dette var den ene måten å se det på. Den andre måten heter Københavnertolkningen og er annerledes enn den første måten." Cirka sånn.

Ah! Ikke i nærheten av ferdig, jobb i morgen og onsdag, jobbintervju onsdag (pepperkakebyen!! Maybe..) og gud vet hvor mye annet. Og dette skal inn fredag. 2000 ord. Hvis ikke kan jeg drite i å ta eksamen. Elsker å være student. I tillegg har vi verste timesbetalingen noensinne. Jeg regna ut at staten gir meg ca 50 kr timen for å være student. Og så krever de 60% tilbake igjen. Med renter. Og når jeg da må supplementere med egen inntekt, og kaste bort timer som kunne vært brukt på læring, rekreasjon eller andre ting som gir helsegevinst, så tar de pinade 30% av de pengene og.

Amazing. 

Halloween. Jeg sminka meg awesomely, drakk meg akkurat litt for full, og GLEMTE å ta bilde av meg selv. How stupid is that? Mulig noen andre har gjort det, MEN jeg kjenner ikke dem, så aner ikke. Har heller ikke bilde av den awesome Joker-sminken jeg laga på en venn av meg, så egentlig er det som om hele kvelden aldri skjedde. 

Og forresten. Dette var en fest på biologi ved UIB, men med diverse andre studenter også. Så kom det en dude bort til meg, iført brun skjortel/kappe/something, med hyssing rundt livet. Jeg hilste pent og sånn, før fulle-Anna så sitt snitt til å være usmaklig. 

Jeg: "Jaha, har du noen altergutter med deg da?" 
Han: "HÆ?"
Jeg: "Jaa, du vet sånne smågutter som ikke er helt i stemmeskiftet enda.."
Han: "HÆ!!??" 
Jeg: "Er det ikke det dere går etter da? Sånne katolske prester og munker og sånn.." (Jævlig politisk ukorrekt, I KNOW!!)
Han: "HÆ!!!???"
Jeg: "Ja, du er jo munk."
Han: "NEI!! JEG ER JEDI!!!"

Han ble kjempefornærmet. Fulle-Anna gjorde det enda bedre med å spørre hvilken jedi han var. "Obi-One!!" og så følge opp med "Nope, det er du ikke. Jeg var forelska i han når jeg var mindre, og du...hehe, nope." 

Senere viste det seg at han går i java-klassen min. 

Elsker meg selv når jeg drikker. 

Jeg er skuffa! Ikke bare fordi jeg våkna annenhver time i natt for no particular reason, men også fordi jeg heller brukte tida på å ligge og vri meg i senga i stedet for å gå ut og se på nordlyset som befant seg over Bergen i natt. Ikke visste jeg at det skulle bli nordlys her - hvorfor kan ikke bt og ba skrive om sånt heller enn Brann og .. nei, never mind, det er tross alt Bergens-aviser.. Men i alle fall, eksplosjon på sola, partikler osv. Det er litt stilig egentlig, for jeg får sånn Star Wars-følelse, når de har opp sånn protection shield og ting kræsjer mot det, så ser det litt sånn ut, og det er jo egentlig det som skjer noen tusen meter over jordoverflata og. Men det gir kanskje ikke så mye mening; SE fine farger!!

//ba.no

Sånn så det i alle fall ut for Pål Bentdal som ikke kasta bort natta på å prøve å sove. Kanskje jeg og skal prøve å få knipsa noe fint av det i kveld/natt?

Jeg jobber fremdeles på 7-Eleven, sånn innimellom. Og på lørdag hadde jeg en åttetimers vakt på morgenen. I løpet av denne kom det innom en utendlandsk mann som snakket helt grei engelsk, men overhodet ikke norsk. Han hadde med seg et par ark, og så litt sjenert ut. Da jeg hadde betjent de andre i butikken kom han bort til meg, gav meg arkene og spurte på engelsk om jeg kunne lese dem til ham. 

Dette var brev fra NAV, hvor det i grove trekk sto at de hadde konkludert med at han ikke snakket norsk og dermed måtte få seg arbeidspraksis for å lære språket. Jeg gjengav dette på engelsk, og han sa at han trodde han hadde fått jobb. Det sto på et av de andre arkene, også på norsk. Til slutt fant vi ut av det, og jeg forklarte at han kunne sikkert ringe NAV dersom det  var mer han var usikker på. Han takket og smilte og sa at det visste han, men ... så ristet han på hodet og gikk. 

Og jeg er fremdeles forbløffet over at en offentlig instans sender et brev på NORSK, til en som ikke KAN norsk, hvor de forteller ham at han ikke kan norsk, PÅ NORSK! Hvor lang tid hadde det tatt å oversette det? Hvor mye hjernekapasitet hadde trengt å sveive i gang for å forstå at dersom han ikke forstår norsk så forstår han nødvendigvis ikke norsk. Halloooo? Og jeg kan overhodet ikke tenke meg at han er den eneste det har skjedd med. Logikk? Neida, det trenger vi ikke.. 

Ah, rar dag. Eller, egentlig ikke, men den føles rar. Leksene hoper seg opp, javaen er ubegripelig, ex phil er drøyt, og muffinsene jeg prøvde å bake fikk rårand og kollapsa. Jeg spiste to, og ødela diett-regimet mitt jeg ikke følger likevel. Og jeg som tenkte å få bikinikropp. Sånn, til neste år. 

Dessuten vil jeg shoppe, bruke penger på noe fint. Vurderer å få meg køyeseng så jeg kan lage garderobe under, men hater tanken på å sove høyt oppe. Av en eller annen grunn. Og har uansett ikke penger til å kjøpe verken køyeseng eller fine klær som trenger plass. Skjønner? Studentlivet liksom, lånekassen og sånn, elsker det. Og nå skal de sette opp egenandel på huslån og, jeg kjenner nervene blir frynsete bare jeg tenker på sånne ekle voksenting. 

Og DESSUTEN har Katzenjammer sin siste Bergen-konsert på kjempelenge den ene lørdagen jeg jobber på mange måneder. Eller, en av de to. Men uansett, det er teit, jeg vil på Verftet og høre finmusikk. 

Men nattevakt på 7-Eleven kan jo bli minst like gøy. 

Utterly random. Hjemme-bilde. Sånn, siden jeg ikke hadde noe annet å by på.

"Lavkarbo kosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett." - wikipedia

Som mange andre er jeg også begynt å interessere meg for lavkarbo. Konseptet er genialt. Forskningen er mangelfull og selvmotsigende, men de personlige erfaringene er overveldende. Jeg har lest side opp og side ned med glad-historier om mennesker med diabetes, vektproblemer, hudproblemer, migrene, hodepine, muskel- og leddsmerter, konsentrasjonsproblemer, depresjon, AD/HD, slapphet, osv, som har fått mindre problemer, mindre medisinbruk og nye liv som følge av endret kosthold. Lavkarbo. 

For min egen del blir det vanskelig å kjøre linja fult ut. Jeg tåler ikke melk og egg, og kan derfor ikke spise mye av det man må spise om man skal gå på skikkelig lavkarbo. Men det finnes mange grader, og å kutte ut sukker og hvetemel til fordel for protein og sunt fett tror jeg kan virke positivt på de fleste. Dessuten er det en ganske flytende overgang på hva de forskjellige mener er ideelt karbo-inntak. Alt fra 150 gram til 20 gram nevnes. Mens et normalt inntak bør ligge på rundt 250 gram. 

I alle fall, det finnes nok blogger om diettene, oppskriftene og historiene. Det finnes forsåvidt nok blogger om det jeg syns var interessant og, men jeg nevner det likevel. 

Den siste uka har det vært store oppslag i avisene om disse diettene. Vi spiser oss slanke på smør og bacon. Vi fyller blodårene med mettet fett. Vi velter oss i fett kjøtt og fritert ferdigmat. Øker kolesterolet, øker blodtrykket, og vi kommer til å dø snart og smertefult. 

Her er en side hvor Helsedirektoratet gir svar på noen vanlige spørsmål om lavkarbo-dietter.

Jeg gidder ikke sitere for mye. Les, værsåsnill. Det jeg reagerer på skjønner dere, er at det eneste positive som står om lavkarbo her er at et kosthold med redusert inntak av sukker og hvitt hvetemel, MEN som innkluderer grove kornprodukter, (...) KAN være helt i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Men forøvrig er tonen i det hele tatt ganske negativ. Unødvendig negativ? 

Man får faktisk mindre søtsug av lavkarbo. Ikke fordi du blir dårlig og kvalm, men fordi sukker er avhengighetsskapende, og dersom du "venner deg av" så får du nødvendigvis mindre trang til det etterpå. Helsedirektoratet bør vite forskjell på lavkarbo og ketose, og lavkarbo gjør deg ikke nødvendigvis dehydrert, kvalm og i dårlig form. Det gjør deg heller ikke forgiftet. Det er heller ikke umulig å prestere i treningssammenheng. Flere idrettsutøvere går på lavkarbo. Uendelig mange mener de får bedre utbytte av treningen og blir mer utholdende av det.

Men det som plager meg mest er at det er "uhøflig". Mener offentlige Norge at det er uhøflig av meg å takke nei til sjokolade og lyst brød når jeg er på besøk, på grunnlag av at det er skadelig for kroppen min? Vil det være uhøflig av meg å takke nei til alkohol på samme grunnlag? Hva med meieriprodukter? Jeg er allergisk, altså er melk skadelig for meg, men skal jeg likevel takke pent ja og spise opp? Vi skal stå imot drikkepress, slankepress, kjøpepress, men sukkerpress er greit? Sukker bryter ned bindevev i huden, celler i kroppen, gjør blodsukkeret ustabilt, gjør at vi legger på oss, får diabetes og hudproblemer og blir slappe, øker forekomst av migrene, depresjon, jeg kan fortsette i all uendelighet. Sukker og hvetemel. Likevel høres det mistenkelig ut som om Staten vil vi skal spise det? Ikke at jeg tror verken de eller mediene påvirkes av markedsgiganter med enorme økonomiske krefter. Ikke at vi her til lands trenger å bekymre oss for korrupsjon eller feilinformering. Kontrollert media og sånn. Nei, det trenger vi ikke. Det er nok bare alle disse personlige erfaringene som er feil, alle disse som har dratt nytte av lavkarbo og senket sukkerinntak, de har nok bare hatt flaks. 

Jeg lurer på hva som hadde skjedd om vi hadde sluttet å drikke. Ville vi fått understreka at alkohol "i moderate mengder" faktisk er sunt? For det er det jo. Akkurat som karbohydrater. Derfor bør vi drikke vodka? 

Jeg kommer til å være uhøflig og stå for et kosthold som ikke er bærekraftig. Samfunnet i den vestlige verden er ikke bærekraftig, men det ser ikke ut til å plage offentligheten i noe særlig grad. Kun når det er snakk om å bytte ut sukker med kjøtt. Brød og sirkus. Bare at vi betaler i dyre dommer for begge deler. Og så takker vi pent etterpå.

Det er kaldt, høst, nesten vinter. Vinduene mine kan ikke lukkes ordentlig og er veldig veldig store, så jeg trenger nesten ikke å åpne dem for å lufte. Likevel må jeg liksom åpne de, og da blir det bare bikjekaldt, så jeg vurderer nesten å finne meg kjæreste bare så jeg slipper å fryse. Bruker å være sånn, jeg begynner å fryse en gang rundt cirka nå, og så slutter jeg uti mai, april hvis jeg er heldig. 

Har begynt å jobbe igjen. Håndleddene mine liker det ikke, men lånekassen har litt annen oppfatning av ok levestandard enn jeg har. Og nå har vi fått ny sjef, så nå virker ting litt bedre. Annerledes. Bedre. 

Uansett. Så er det skolen da. Jeg har flytta helt over fra psykologi til matte. Det er kult, men forbanna mye å gjøre. Og jeg føler meg så dum! Det er så mange intelligente høytravende mennesker, og så skjønner jeg ingenting, og så må de hjelpe meg, og jeg er inmari lite vant med å ikke skjønne noe. 

Jeg må sminke meg. Vakta mi begynner om førti min, og jeg bør vel helst være presentabel. Gleder meg litt, egentlig. Det er litt fint å komme seg ut av huset uten å bruke penger, bare gjøre ting du har gjort en million ganger før så du slipper å tenke deg om lengre, og vite at nå tjener du penger. Det er helt ok. 

Det var ikke noe spesielt altså. Jeg hadde bare ikke noe annet å gjøre. Sånn er livet mitt akkurat nå. Sånn, og litt sånn: 

The Raveonettes - Aly Walk With Me 

Da er fadderuke over, skolen har begynt, og jeg har lært om astrofysikk og gamle grekere i dag. Forrige uke var fantastisk, jeg møtte flotte folk og gjorde gøye ting, og avslutta det hele med en NYDELIG konsert av Kaizers på Festningen. Den var magisk. Jeg gidder imidlertid ikke fortelle dere noe mer, siden jeg skal legge meg nuh! 

Så her er i stedet bildet av en awesome liten dude og naboene hans.

Dag to av fadderuka og jeg er allerede utslitt. Litt vel bedugget i går.. Så i stedet for å gjøre som mine medelever og gå på metro, sitter jeg heller på macen min og ordner bilder. Følgende er fra såkalt "Nattevandring" på akvariet.



Da er jeg offisielt student ved UIB! Yaaaaay!! Dagen var totalt kaos, jeg løp rundt som en idiot, missa alle lunchpausene, og måtte til slutt bare gå på china house og ta meg en god posjon sushi. Jeg har for øyeblikket to faddergrupper, for mange steder å være på, for lite penger å bruke, og litt for mye alkohyler i blodet. Vi skulle ha vors. Og så gå ut. For hva er vel bedre for å bli kjent enn å bli fulle sammen? Jeg vet faktisk ikke; det funka urovekkende bra. Likevel syns jeg det var litt rart at det aldri ble presentert noe alternativ. Jeg mener, hva hvis jeg var kristen? Avholds? Ikke at jeg er det, men hva hvis? Den første faddergruppa mi prøvde jeg å skvise litt brukbar info ut av. Fadderen sa "eeeeeh......vet ikke jeg, men vi har VORS der, klokka det, og så skal vi på exodus!!" og den andre faddergruppa mi sa "Vi er der, og begynner å drikke NUH!! Og etterpå skal vi på bryggen pianobar!!" ....og jeg bare "...okei..." . 

Jeg har ikke noe problem med det altså. Syns bare det er litt rart. 

Nå er jeg akkurat kommet hjem, og sitter og spiser fyllematen min: knekkebrød med kaviar og fenalår. Det er nasty shit, men jeg lover - et par sånne, og to store glass vann, og det eneste du merker dagen etter er at du er litt sliten. Veldig veldig praktisk. 

Så nå er det True Blood snart, og så sove og full fart i morgen. Natta! 

Okei, NÅ er jeg nervøs! Jeg vet ikke om jeg egentlig har skrevet hva jeg skal gjøre i år. Men jeg skal da ta psyokologi og matte. Dvs, to mattefag og ex phil på psyk.fakultetet, og så eventuelle andre obligatoriske ting på psykologi så jeg ikke mister plassen min der. Dvs, neste uke har jeg egentlig to fulle uker med infomøter og klasser og fadderting og alt mulig - bare at det er bare én uke å ta av. Altså må jeg møte på matten i morgen, få tak i noen fra psykologi som kan fortelle meg hvem faen jeg skal snakke med for å få all infoen min, eller om jeg faktisk må møte opp på faddergreiene der, eller, noe. Og så møte matteklassene mine. Og jeg er littegranne redd for at jeg ikke er blitt satt inn i noen klasse, siden jeg er sånn internoverflytta - et eller annet. Såååå vi får se. Det føles som om det er veldig mye som kan gå veldig galt - og i tillegg mange småting som kan bli stress, forsove meg, fremmede mennesker, ikke finne frem, osv. Jeg er relativt nervøs, ja. Og man blir ikke trøtt av å være nervøs, nånei, man blir veldig veldig våken. Og det funker ikke når man skal opp om sju timer. Sov, Anna. SOV! 

Tenkte å laste opp bilde, meeeeen de er i raw, photoshop "quit unexpectedly" og jeg burde strengt tatt legge meg. Lykke til til alle andre nye studenter i Bergen by. Vi sees i morgen. 

I går var flotteste lørdagen på lenge. Mathilde har fått hest på besøk, så jeg dro på besøk og fikk ri. Har ikke rørt hest på veldig mange år, så var i det hele tatt ganske nervøs (hester er JÆVLIG store altså!). Men når jeg først kom meg opp i salen var det greit. Og så gøy da! Rusla rundt og trava og kosa meg. Så nå har jeg lyst på hest.. Bare det at rompa mi kjennes ut som den er blitt mishandla, jeg går litt sånn hjulbeint og er rett og slett ganske mørbanka. Men det var gøy! 

Og så prøvde jeg motorsykkel. Hvorfor han karen som lot meg prøve den turde, det er over min fatteevne, for jeg understreka at jeg ikke kan kjøre verken bil eller sykkel, og generelt ødelegger alle tekniske ting jeg tar i. Men han pekte og mente og lot meg putre rundt på parkeringsplassen. Awesome! Så jeg vil altså ha hest OG motorsykkel. 

Ellers er det skolestart i morgen, alt er kaos, folka på psykologiske fakultetet er ikke direkte imøtekommende, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Måtte si fra meg jobben på Rihannakonserten til uka, noe som er helt forjævlig kjipt. Men har man ikke tid (eller håndledd) så er det lite å gjøre med. 

Det er livet mitt atm. 
Laters. 

Hjemme<3

Dagen. 

Våknet av kåt hannkatt i bakgården. Vakre lyder.

Fysioterapaut med akupunktur (for underarmer og håndledd). Han trøkka rundt, blandt annet på det massive blåmerket jeg fikk forrige gang da han punkterte ei blodåre. Gjentok samme prosedyre og jeg har nå et begynnende blåmerke rett ved siden av det gamle, armene kjennes ut som om de har fått elektrisk støt, og han påstår jeg skal holde dem i ro. Åssn i helvete holder man armene i ro? 

Frisør. Jeg hater frisører. Dama var stokk dum, skulle absolutt small talke (jada, jeg vet det er meninga de skal gjøre det, men det er slitsomt..) og skjønte OVERHODET ikke hva jeg mente. 

Så vil jeg ha lugg, sånn på skrå"
"Jaha, lugg ja, beint over eller på skrå?"
"... på skrå"
så klipte ho den beint.
"Jeg tenkte litt mer sånn skrå, jeg"
"ååja."

600 kr. Flott det.

Prøvde forgjeves å få tak i folka på psykologisk fakultet - som jeg har prøvd å få tak i de siste tre ukene. "Vi har åpningstidene ditt til datt, og herp til derp." Men det hadde de visst ikke likevel, for telefonen funket ikke. Jeg brukte tre timer på dette, helt til jeg endelig fikk tak i en kar, som egentlig ikke hadde så mye å si. Gleder meg til skolestart ja. 

Anyways, Nordnorge i morgen, og Black Books i sofaen i dag. Siste boka av A Song of Ice and Fire som eBook, og livet ser ut til å gå oppover herfra. Thank you for your attention. 

Edit: Nå har de elektriske apparatene begynt å motarbeide meg. Jeg har brukt siste timen på å prøve å overbevise maskemaskinen om å la meg få tilbake de halvvaskede hånddukene mine. "No way!" Faen ass. 

Har vært på hyttetur med herlige folk, som Helena her.
 

Hadde nesten sommerferie i dag, men ble trukket opp til muntlig fysikk 2.

Døde litt inni meg. 

Bestemte meg for at  karakterer er irrelevante for min verdi som menneske, og brukte det som unnskyldning for å tilbringe dagen foran pcen med halve første sesong av How I Met Your Mother. 

Ble trist av at det var så mange søte par i serien. 

Ble glad igjen av å spise sushi. 

Og deeet var min dag. 

I fucking LOVE 
finding stuff to do
instead of my homework.. 

Det regner igjen, jeg har brukt hele dagen på å unngå å lese matte og glemme å spise. Nå er jeg sulten, men innehar ingen fristende mat og de nærmeste to butikkene er stengt. Og det tar meg MINST fem minutter å gå til søndagsåpne ica, så det vil jeg ikke. 

I stedet prøver jeg å interessere meg for verden. Lese aviser. 

"Verden gikk ikke under likevel!!" 

Nei.. Jeg syns det er flott at man skriver gladnyheter og sånn, men herrejesus, hvor dypt har vi sunket når vi må lese i avisa at vi ikke har gått under. "Ser man det ja, vi er ikke døde likevel. Så fint, da får jeg sett Paradise Hotel i dag og." Apatiske norskejævler. 

Fotball, fotball, kjendisnytt, "sommerens sandalmote" ... oi! Snacks! Aftenposten.no lurer på om "Gutter er fritt vilt?"

16 år gamle Birk hevder at gutter i dag er fritt vilt: på Si ;D-sidene i Aftenposten: 

«Gutter er fritt vilt. Vi presses fra alle kanter på grunn av vårt kjønn. Jentene beskrives som best i alt, og en kan ikke lese en avis eller se på TV en eneste dag uten at en eller annen såkalt ekspert har funnet ut at jenter er best i lesing, matte, golf, boksing, ledelse, IQ, EQ og sex, for bare å nevne noen få temaer, der det hevdes at jenter utkonkurrerer gutter.»

Greit, dette er interessant. Ikke bare fordi jeg er uenig med både Birk her, og flere av de andre som støtter samme syn, men også fordi det minner meg om et problem jeg støtte på for et par uker siden. Jeg bor for øyeblikket i et bofellesskap i Bergen sentrum, bestående av syv leietakere. Tilsvarende bofellesskap med samme eier finnes i de tre andre etasjene her, altså til sammen plasser til rundt 28 mennesker. En venn av meg lurte på om jeg visste om noe ledig plass å bo fra juli. Flere av rommene her blir ledige nettopp fra juli. Så jeg nevnte det for huseieren min, og trodde jeg gjorde begge parter en tjeneste. "KUN JENTER!" var svaret jeg fikk. Alle fire etasjene, samt det meste annet han eide, var kun ledig for jenter. Javel? 

Så jeg sjekka rundt på hybel.no. Finn. "Rom ledig for jente." "Bofellesskap for jenter" "Søker ryddig jente til kollektiv" ..og så videre. 

What? 

Angivelig er altså gutter bråkete, uryddige og voldsome. De ødelegger ting, har ville fester og spiller høy musikk. "Huh, det høres ut som en del av venninnene mine også..." Men nei, gutter vil man ikke ha inn! 

Kompisen min fant seg nå endelig et guttevennlig sted å bo, men herregud. Er de så ille? Er vi så mye bedre?

Samtidig har gutter ofte fortrinn i jobbsammenheng. De blir ikke gravide. De har ikke PMS. De er generelt mer stabile humør- og hormonmessig. Men er de bedre enn oss? Er vi bedre enn dem?

Tradisjonelt sett har menn og kvinner hver sin plass. Og kanskje passer vi best til hver våre ting. Men kvinner har faktisk mer aktive hjerner med flere koblinger, og gutter har sterkere fysikk enn oss. Vi er ikke like, og kommer ikke til å bli det. Likevel finnes det dumme jenter og dumme gutter, rasshøl blant jenter og rasshøl blant gutter - og smarte flotte folk blant begge kjønn. Kan vi ikke se litt mer individuelt på det?

Jeg mener Birk tar feil. Vi lærer ikke at jenter er bedre enn gutter. Vi lærer at det viktigste for å greie seg i samfunnet er å tilpasse seg, og jenter er flinkere til akkurat det enn gutter. Likevel har menn de fleste toppstillinger og høyest lønn. Jenter er mer intelligente - gutter klarer seg bedre i samfunnet? Jeg føler vi lærer det motsatte, jeg. At gutter er bedre enn jenter. 

Hun er så jævlig søt! 

Jeg skulle lese matte. Skjer ikke. Jeg har fått senebetennelsen tilbake,  blitt sykemeldt, krangla med huseier og treningssenter, prøver å forklare folk at jeg VIL IKKE være med å drikke. Vil ikke ha alkohol. Vil ikke på byn. Fuck off! 



Jaja, da ble det ikke visning på meg likevel. Kompisene mine feiga ut, og flytter til ei ny leilighet rett der de bor. Ergo ti minutter unna byen med bybane. De har et ekstra soverom da, som de lurte på om jeg ville ha. Men jeg er overbevist om at kollektivtransport er fandens skaperverk, og nekter å bruke det. Så det gikk ikke. Så da bor jeg her da.. 

Så måtte jeg på jobb i natt. Plutselig var vaktlista kaos, noen hadde fått dobbel vakt, og en søvnig sjef lurte på om jeg "kanskje kunne tenke meg å ta den?". Jada. 100% tillegg. "eeh..hæ?". Ja. "uuhm... okei.." Ikke noen kjære mor her. Så da stekte jeg boller og moppa gulv til åtte i morges, så fikk jeg vafler med blåbærsyltetøy av B. og så sov jeg. 

Men først tok jeg bilde av kaninen hans. 

Helt normalt det. Jeg er litt misunnelig egentlig, men helst ville jeg hatt hund da. Uten helium. 

Hvis noen er interessert, så kan jeg faktisk meddele at jeg greide å få meg en sekser i standpunkt i matte. Ikke at jeg har bruk for karakteren, ikke at jeg trenger det for å komme inn på noe, men likevel er den karakteren noe av det som har gjort meg mest glad på lenge! En god, men litt for ærlig venn av meg forklarte meg her en dag at jeg gir opp for lett. "Hæ!? Gir opp lett, jeg??" Ja, jeg gjorde visst det. Så da ble jeg provosert. "Skal vise deg gi opp lett, jeg!", og gjorde årets første skikkelige innsats på skolen. Som resulterte i nevnte sekser. Og det er så deilig! Det er så inderlig fantastisk når man virkelig prøver på noe og så får det til! YEEAH!!

Så, nå stikker jeg på jobb. Så hvis noen befinner seg i Bergen og får spontant behov for pølser eller pizza, står jeg til tjeneste. Ha en fantastisk 17. mai, alle!

Okei, oppsummering. Jeg jobber rævva av meg som vanlig. Jeg er ferdig på skolen, og har kommet opp i matte skriftlig. Og er faktisk skikkelig fornøyd med det. Jeg holder på å lære meg Für Elise på keyboardet mitt, får kanskje jobbe på konserter i sommer, og gruer meg ganske mye til å ta mandlene. I tillegg greide jeg å få i gang en byttekveld, som faktisk gikk for seg tidligere i dag. Og gikk over alt forventning. Ble kvitt et lass med sko, fikk meg litt klær, og tjente litt penger. Nå lurer jeg på om jeg skal flytte, siden jeg ikke akkurat ser frem til enda en vinter med vindu som jeg ikke trenger å åpne for å lufte, for å si det sånn. Og uten stue. Samtidig elsker jeg den pittelille plassen jeg bor på nå. Så jeg vet ikke.. vi får se. 

Er forøvrig misfornøyd med at alle alltid skal drikke. Er kliss umulig å gjøre koselige sosiale ting etter sju på kvelden uten at det involverer alkohol. Og jeg er lei av alkohol. Drittlei faktisk. Det er dyrt, jeg sier rare ting, blir emosjonell, og hangover dagen etter. Pointless indeed. Så i stedet skal jeg kjøpe meg sko! Skoskosko! ...men når jeg ikke drikker alkohol får jeg ikke gått på byen så jeg får vist de frem. Paradoks.. Jeg syns i alle tilfelle man burde gjøre mer som ikke handler om å innta mest mulig etanol på kortest mulig tid. Hurra! ... 


Fine blomsten som ser ut som et sinna lite dyr.

Seks timer nattevakt. Halvannen liter cola-flaske knuses, idioten som holder den sørger for å få bært såpass rundt på den at halve butikken sprøytes ned. No kidding, halve butikken, oppetter vegger, osv. Anna fikser. Idioten plasker litt oppi colaen med beina og erklærer at "Øøøøh....det var bare skjedde...". Javel ja.

Fire klemmer fra diverse mennesker. Jeg var en engel tre ganger i løpet av kvelden, og fikk en rosa tulipan for min uovertrufne innsats. Et par andre var meget misfornøyd. Og det hadde overhodet ingen sammenheng med at de knapt greide å stå på beina, så fulle var de. Nei, da er jeg idioten. 

Så ble jeg tilbudt et kyss, og takket pent nei.
Stamkunde: "Nå....nå fikk jeg lyst å lene meg frem og gi deg et kyss..."
Meg: "Sorry ass, men det kan du spare deg." 
Fikk i stedet enda en klem. 

Det er så sinnsykt givende!!! 

Neida, jeg tuller (litt). Jeg liker faktisk jobben min, det er nesten fælt å si det. Men sett bort ifra alle kranglevorne fulle gutter og jenter som vet bedre enn meg hvor mye ting koster eller hvordan de skal lages, eller bare generelt vet bedre enn meg - så er det ganske trivelig. Og passer veldig godt til skolegang. 

Apropo skolegang - to--tre dager nå så jeg er relativt ferdig. FERDIG!!! - for våren, that is. Full rulle til høsten igjen, men det er jo leeenge til :) 

Ei av mine gode venninner på biologiekskursjon i fjæra. Oh, the happiness!

Ha en episk dag, folkens. Jeg skal vaske leilighet. 

Jeg har det travelt. Med alt. Derav neglisjert blogg. Men, jeg ville dele noe med dere, noe jeg fant for lenge siden, opprinnelig fra et eller annet nettsted for ulykkelige forelska (som jeg for the record ikke var medlem av, men kom over dette via google..). Anyway, copy paste.

"I've been on this site for almost four months now. When I found it, I was sure that absolutely no one in the world had ever, or would ever, experience the pain that I was feeling after my break up. Funny. I found a virtual world full of folks who have gone through and experienced the same things and felt the same feelings that I did. That helped a lot. 

So, for all you newbies who ask the questions, "Will the hurting ever stop," or "Will my ex come back," or "Why did he/she do this," this is how it typically goes down. 

You two break up--doesn't matter who does it. You immediately panic and begin chasing, begging, pleading, harrassing, phoning, e-mailing, IMing, stalking (okay not all of them, just pick whichever one you did). Most of us will likely do some things during this stage that will make you cringe when you think back on it, say after about 3 months.

You lose weight. You neglect yourself, your house, your job (how many hours do we all log on this site while we are at work?). You drive your friends and family crazy talking about the break up. You cry at the drop of a dime. You can't even comprehend that your life might not again include that "special person." You begin putting them on a pedestal, forgetting all of the nagging things about them that used to drive you crazy. In your mind, they have become omnipotent, all encompasing, all everything. 

You convince yourself that you are a loser who just screwed up a relationship with "the best person in the world." You KNOW without a doubt that you will never EVER love like that again. You know no one else will come along who even comes close to being as marvelous as your ex (excuse me while I chuckle to myself here). You wear a sad face for the world to see (you should see my work ID taken 2 days after my breakup, it's just pitiful). 

They (the ex's) remain steadfast in their denial to get back together. Many of them leapfrog into new relationships, immediately being exclusive with a new person. For those that do leapfrog, they appear to just "replace" you with a new model. All of the things you two used to do, they now do with someone else. Bowling, cuddling watching television, motorcycle riding, antiquing. Whatever you two did, likely they will just begin doing those things with someone new. 

You hear about them and their new life. You are desperate for any crumbs of news about their life. Many of us make things worse here by trying to use manipulation to get them back--yet they stay away from us like we are the plague. 

For those of us who do still have contact with our ex's we begin selling ourselves short. Doing stupid things like allowing them access to our bodies and then wanting to strangle them afterward when they remind us that "Sex does not imply hope." 

You, in further panic mode, begin frantically searching the internet using phrases such as "break ups," "divorce stopper," whatever. You stumble upon this site, pay your money because your curious and lo and behold, you find all of us folks in various stages of this whole breakup bullsh*t. 

You voraciously read the posts. You search for news of those who "got their mates back." You're on the site constantly. You'll read the books and think "Ah I can do this. I can get this person back." You begin your "no contact" and for some of us, this will get a reaction from our ex's. For the rest, no contact is and will continue to be what you'll get and receive. 

Time goes by. You'll do some stupid things. You'll call your ex when you shouldn't. You'll call when you've had to much to drink. You'll call even after 50 people on this site tell you not to. You'll show up on their doorstep, hating yourself all the time. Then you'll come back to this site and ask everyone to tell you why you were so stupid as to do whatever it was you did. 

Then you'll get serious about no contact. It'll hurt, but you try to stick to it. Here's the turning point for most. For those folks who have contact with their ex's, your no contact will either bring them sniffing curiously around or they'll be somewhere high fiving their friends thanking the God's that you haven't called. 

Now's the tough time. Nothing but time works. Everday the ache in your heart grows a little less. It's only nanobits that it dies down by. But everyday it will get slowly better. You'll have setbacks. You'll run into your ex accidently. You'll run into mutual friends who'll tell you something about your ex that'll have you high-tailing it home for a good cry. You'll see your ex with their new "friend." You'll receive a phone call or an e-mail from your ex who "doesn't want to be in a relationship but still wants to be friends (with benefits if you allow). 

Here's another important part. You need to truly sit down and truthfully look back at the relationship and understand what you did to help with it's demise. If you miss this part, you go through all the suffering for nothing because Buddy, you'll be back here again. This site is to teach you about you. To teach you how to be a better partner, a better person. Missing that lesson is detrimental to the whole process. It's the REASON that you're going through this. God (or whatever your higher power is) needed you to learn something about YOU. Don't miss out on the lesson. 

Then one day you'll smile because you didn't immediately check your answering machine when you came in. And one day you'll decide to clean the muck that has accumulated in your house. And one day you'll go outside and admit to the universe that you surrender what control you thought you had. 

And one day you'll decide to date again. And one day you'll go out on your first date and it will likely be a disaster. And then you'll either force yourself to continue dating or you'll decide that you aren't ready to date but you are ready to be out amongst people again. And many of you will have some quick reconcillations with your ex's. Many of us won't. But one day, it won't matter as much. Because time will allow you to catch yourself going minutes and then hours without thinking of the ex. And you'll begin to be able to think of life possibly without that person and not dissolve into a puddle of nothingness because of the thought. 

And for most of us, sadly, life will go on without that mate. That's the truth, amigos. Don't want to dash your hopes but probably less than 3% of the people on this site get back with their mates. Sobering isn't it? But, as the site instructs, you must accept this before you can truly begin to heal or draw your ex back to you. For the lucky (maybe unlucky one's depending on how much work it will take to keep a mate that has wandered back) who get back with their ex's, many will find that the paradise they envisioned isn't reality and what they once thought was gold has a certain tarnish to it now. But they stay and try and make it work because it's comfortable or, if they are really lucky, it's meant to be. 

But for most of us. Life goes on. And one day you'll find yourself having a gut busting laugh over something totally stupid and you'll think to yourself "I am getting better." And finally (thank God) you'll have sex with some new and find that a) if it wasn't good, at least you did it or b) it was so much better than with your ex you wonder why you waited so long to get back out there. And you'll know you're one the road to recovery. 

I guess what I'm trying to convey here is, while each situation is unique, the characteristics of most of our situations are the same. Most of us will go through at least something that I've written here. So, when someone tells you on this site that time will help you get through it, believe them. When they tell you that "trust me, it will get better and you will stop hurting eventually," believe them. And when they give you good advice that your head understands but your heart rejects, take a moment to think before you react. 

Don't beat yourself up if you do something that you wished you hadn't (calling, contacting, etc) WE ALL DID AT ONE TIME OR ANOTHER. Be kind to yourself. Be forgiving of yourself. And most of all remember that being happily single is an alternative. Even if society is beating it into your head that you MUST have a mate, take some time to heal before going back out there. There are plenty of good people to love, but don't go back out there broken, jaded about love, etc. Accept realty. Experience the pain. Learn the lesson. Actively try to heal. Remember the person you were when you first met your ex and get that person back. 

And the universe will take care of the rest."

Som nordlending kan jeg trygt si at dette er første påsken noensinne jeg har tilbrakt med sandvolleyball og grilling i shorts til åtte på kvelden. Noensinne! Innimellom glimter Bergen til som den perla byen kan være, og jeg bare elsker å bo her. Elsker det ellers og, men det er likevel fint med sånne påminnelser. 

Sjekk hu der'a!


Akkurat så fresh var jeg i dag. Gikk opp Stoltzen i Bergen for første gang og trava rundt oppå fjellene sammen med ei venninne som erklærte at hun  "vet veien når vi var fremme!" .  Resultatet var at vi gikk oss vill og ikke fant Stoltzen i det hele tatt, og jeg ble tvunget til å ta på meg min beste nordnorsk og spørre noen tilfeldige forbipasserende om "Unnskjyll mæ, men e vi på rekti vei te Ståltzen?" fordi min bergenske venninne syns det var for flaut at hun ikke visste det. Vi var ikke på riktig vei, og måtte snu 180 grader rundt og trave tilbake dit vi kom fra, men fant nå heldigvis frem til slutt. Så med speilrefleksen på slep kom vi oss da opp til sist. Fantastisk tur, faktisk! 

Nå håper jeg forresten bildene er slik de skal være. Macen min viser farger veldig veldig fint, men dessverre feil i forhold til alle andre datamaskiner. Og JA jeg har vært innpå fargeoppsett. Hjelper ikke. 

Kjære påskeharen, kan jeg få to-tre uker til med ferie i påskeegget mitt? 

Nå kommer Aina snart, så skal vi pynte oss og nippe litt vin og være skikkelig jentete. Utterly adorable!

Det gikk nettopp opp for meg at jeg har bursdag snart. Min første tanke var "Yaaaay, gaver!!", tett etterfulgt av "..åfaen, jeg blir gammel." 

Det nærmer seg et år siden jeg fylte tjue, og enkel matematikk tilsier da at jeg blir 21 i juni. Det er jo vel og bra, med untak av at da er man voksen. Egentlig er man jo voksen når man er 20. Nei, vent...når man er 18. I Norge er man voksen når man er 18. Men faktum er jo at selv om man allerede kan ha rukket å bli tobarnsforeldre innen den tid, så er man ikke voksen. Man soser rundt, er stolt av å endelig kunne kjøpe røyk og snus og øl og vin, er gjerne storkonsumenter av sistnevnte, maser eldre venner til å kjøpe sprit på polet for deg, og henger på attenårssteder på byen med Lady Gaga pumpende fra høytalerne. Voksen? Hæ? 

Så blir man 20, og enda mer voksne. Men da er man så ekstatisk over å kunne kjøpe spriten sin selv og gå på de hippeste utestedene uten falsk leg, at man ikke helt registrerer den voksenbiten. Man har gjerne en eller annen jobb innen man er 20, eller går på skole og skal bli noe. Man har kanskje flytta ut og kan ha fester uten at foreldre blander seg, eller bor hjemme og sparer penger på det. Samma faen, voksne, det er vi bare når vi argumenterer for retten til å bestemme over oss selv. 

Men så kommer dagen, og man fyller 21. Okei, stryk "man" -jeg fyller 21. Og jeg vil ikke være voksen! Voksne gjør fornuftige ting. De passer på seg selv, leser aviser og ser på nyheter, lager middag hver dag og har kjæledyr og hus. Unger! Jeg klarer knapt å holde liv i de grønne kvastene jeg nettopp har anskaffa meg, kjemper en innbitt krig mot hybelkaninene under sofaen og prøver å slutte å snuse. Tror jeg har funnet ut hva jeg vil bli, selv om jeg ikke helt vil tenke at jeg skal gjøre det "resten av livet". Det er så inmari lenge, det. For ikke å snakke om at det indikerer at livet skal ta slutt en dag. Jeg liker livet mitt, jeg. Selv om jeg står i kassen på 7-Eleven og bor på alt for få kvadrat som koster alt for mye penger, så er jeg skikkelig glad i livet mitt. Og voksen er jo begynnelsen på slutten, er det ikke? Dessuten må man være reflektert, oppegående, ansvarlig og sofistikert. Vet ikke helt om jeg er up for it. Jeg mener, mann og hus. Kids. Bil. Har ikke kjæreste engang, jeg. 

Nei, jeg får prøve å fokusere på gavene. På at bursdagen min betyr at det er sommer og varmt og at jeg kan gå i lette fine klær. At jeg er litt nærmere en fornuftig jobb som gjør at jeg kan få lov til å få lån, så jeg kan kjøpe leilighet, så jeg kan etablere meg. Det er enda viktigere enn å være voksen, det er å være etablert. Og jeg blir helt stressa av begge deler, føler at jeg har beina planta i en midtlivskrise og lurer på om det er nå man skal kjøpe seg motorsykkel og dra til Las Vegas.

Visste du at det ligger mye mer avansert teknologi bak GPSen i bilen din eller på mobilen din, enn det som måtte til for å sende mennesker til månen? 

Jeg leser fysikk. 

Niki & The Dove - DJ, Ease My Mind

For lenge siden var klokka for mye, og valget sto mellom å legge seg, eller gjøre unyttige ting på macen. "Ooooh, tror jeg skal gjøre unyttige ting på macen!!" tenkte hodet til Anna, og her sitter hu. Legger ut bilder på facebook, leser sinna-rosablogger og motenyheter. Og mener ting, selvfølgelig. Og nå mener jeg at Norge er teit som roter bort pengene våre. Våre, ja! Oljefondet tilhører meg og, selv om alt jeg har gjort for å fortjene det er å bli født i verdens rikeste og beste land. Og lykkelige! Vi er jo så lykkelige her at det er rart vi ikke sprekker av ren glede. Vi har det nemlig så flott her til lands at vi er nødt å drikke oss fulle hver helg for å glemme hvor lykkelige vi er. Tenk det, når vi må drikke for å glemme, for å fungere sosialt og for å få oss et ligg, da må vi faen meg være bra lykkelige. 

Men uansett, jeg mente om oljefondet. For nå har vi jo jegvetikke hvor mange milliarder på bok. Som er våre. Men, disse miljardene befinner seg vel egentlig ikke noe sted? For de er data-penger, som vi har investert! Åh, så flott det høres ut, vi har investert i verdipapirer og aksjer og fond, og skal tjene penger på pengene våre! Men problemet er jo da minst to ting. For det første kan aksjer og verdipapirer ganske kjapt synke i verdi. Ja, de kan stige og, men det er mye mer sannsynlig at de plutselig taper seg VELDIG i verdi, enn at de plutselig øker og vi blir "kjemperike!!" på dem. Skal ikke mer til enn en liten finanskrise så har vi plutselig mista et par milliarder. "Oida, shit happens.." sant? Bare å holde mediene unna så er det ingen som oppdager det..

Det andre er jo at, det er "pc-penger". Det er tall som har verdi for øyeblikket, men som i en ekstremsituasjon ikke betyr noen ting. På kanten? Jo, kanskje.. Men med tanke på at vi feks investerer i noe sånne verdipapirer fra USA. Så er USA på kanten av konkurs, Kina er på fremmarsj, og folka på andre siden av dammen tenker "Å faen, hva gjør vi nå?" ...jo, da kan de selge enda mer diverse "verdipapirer" til Ola Nordmann! Og vi takker og bukker og formelig kaster pengene våre etter dem. For hva kan vel være bedre enn å kjøpe ubrukelig ting fra USA? Nei, ikke vet jeg, pusse opp sykehus og veier kanskje? Investere i barnehageplasser og kursing av lærere og helsepersonell, mindre skatt og frikort på tannlege? Nesjda, hva skal vi med det? Damene på legevakten vet ikke hvordan de skal behandle en pc for å få tasta inn riktige data, pasienter befinner seg i gangene på sykehus, som har hele fløyer som står tomme fordi de ikke får inn nok penger til å drifte dem. Studenter lever under fattigdomsgrensa mens de bygger seg opp et kjempelån, fordi de var dumme nok til å ville bygge opp landet vårt. Skulle blitt trygdesnyltere og sluppet sånt. Hvorfor var det ingen som fortalte meg at det var det jeg burde satsa på? 

Jeg har ikke noe poeng, jeg syns bare det er latterlig. At vi har så mye penger, som står "på bok" og er "investert" i verdiløse papirer og tall på pcskjermer. Når man kunne bygd opp landet, tilbydd pcer til barneskoler, hjelp til fattige, støtte til studenter og arbeidstrening til folk som går på NAV. Vi kunne gjort så mye, så sinnsykt mye. Vi har så mye penger at vi vanlige folk kan knapt fatte det. Og vi evner ikke engang bruke det på noe som vi kan nyte godt av selv, enda mindre investere det i noe som kan holde verdien over tid, som gull - eller våre egne barn. For da kan det jo bli inflasjon! Så i stedet får de som jobber med det bonuser over sin egen fatteevne ("Jøss, så mange nuller.."), vi leser i media at vi må spare penger, og syns det er helt greit å betale skatt for "det kunne jo vært så mye verre... !". Og statsministeren har privatsjåfør til jobb og førsteklasse på fly. Så hva er problemet da? Kunne jo vært verre.. Og brød og sirkus... Paradise Hotel.. jeg blir kvalm, jeg. 

Bakte mine første cupcakes noen sinne i går. Og de ble faktisk direkte delikate! 



Må bare klage littegrann. Dere skjønner, for over et år siden begynte jeg å diskutere å ta mandlene med legen min. I august i fjor bestemte vi oss for at det var relativt nødvendig, og han henviste meg til fana medisinske. Begivenhetene som fulgte føler jeg er ganske beskrivende for alt offentlig helsestell. 

Først skjedde det ingenting i tre måneder. Jeg prøvde å ringe og purre på etter et par uker, men det var umulig å få tak i noe sentralbord eller noen ting, så i stedet la jeg igjen en beskjed på hjemmesiden deres under "kontakt meg" hvor man kunne skrive telefonnr og mail og spørre om ting. 

Deretter skjedde det ingenting i et par måneder til, før det plutselig dukket opp et inkassokrav i posten. 600-noe for ikke oppmøtt til time pluss diverse gebyrer. Fordi: på et eller annet vis greide de å sende innkalling - OG giro til hjemstedet mitt i NordNorge. Der er det ingen postkasse så det kom i retur, men det brydde jo ikke de seg med. Inkassoen derimot kom til riktig adresse. Og Gud forby at noen skulle plukka opp en telefon og ringt meg! Nei, det får da være måte på.. 

Etter en runde med krangling på det, skjedde det ikke noe særlig på et par måneder igjen. Men så ble jeg kalt inn på time og stilte opp. Fastet til og med, siden jeg regna med at det ville være nødvendig. Men nei! For dette var bare en sånn "nå skal vi kikke litt nedi halsen din - si AAAAaaaa" -time, hvor vi bare ble enige om at jeg skulle fjerne de kirurgisk. Og jeg ble henvist videre. 

Så skjedde det ingenting igjen, og jeg prøvde etter en måned å ringe Haukeland og spørre hvordan det lå an - i tilfelle de hadde rota bort innkalling igjen. 

Jeg kunne regne med å få innkalling i løpet av mars, og ta de i april-mai. 

Ingenting skjedde i mars, og jeg ringte på nytt i begynnelsen av april. 

Ble satt over til øre-nese-hals, hørte på ringetone i et par minutt, og så ble forbindelsen brutt. Etter at dette hadde skjedd et par ganger googla jeg rundt til jeg fant direktenr, ringte det, og fikk beskjed om at "våre  åpningstider er mellom 9 - 11, og 13 -15 " eller hva det nå var, og så at jeg måtte ta kontakt igjen da. Jeg ringte 09.30. 

Etter at dette gjentok seg et par dager fikk jeg endelig tak i noen. Ble satt over tre-fire ganger, og fikk til slutt beskjed om at jeg skal ta mandlene 24. juni. Og de hadde ikke orka å sende ut innkalling siden det var så lenge til. Og stilte seg totalt uforstående til at jeg følte behov for å FÅ VITE SÅNT så jeg kan planlegge ferie og jobbing. Må tross alt holde senga i to uker i etterkant. 

Så, når de evner å bruke nesten et år fra første henvisning til jeg faktisk får tatt disse forbanna klumpene i halsen, så greier de til alt overmål å få det tildagen etter bursdagenmin! Så Anna må faste, og kan neppe spise verken kake eller innta alkohol eller gjøre noen av de andre tingene man bruker å gjøre på bursdager. 

HERREGUD!!! 

Noe så rævkjørt som det offentlige Norge kan jeg ikke i min villeste fantasi tenke meg. At det går an! Frustrert!!

Det er formiddag, men morgen for meg, og jeg skal lese matte. Men ute er det varm (litt i alle fall) og lyst, og jeg har vårfølelse i hele meg. Skole er én ting på vinteren, men så snart det begynner å minne om sommer vil jeg ta bilder, spille keyboard, drikke kaffe på natta og sove på dagen, og være med de fantastiske menneskene jeg kjenner. Ikke lese om vektorer.. 

Misforstå meg rett, jeg syns matte er gøy. Men alt med måte, og nå har jeg gjort matte, i flere uker faktisk. Fysikk og. Og mer skal det bli.. Så jeg syns bare det skulle vært litt flere sommerferier. Pre-sommerferie. Post-sommerferie. Pre-pre-sommerferie. Pre-pre-pre... Dere skjønner poenget. 

Men det er det ikke, jeg må ha prøver og tentamener og finne ut hva jeg vil bli, selv om jeg godt kunne tenkt meg å gjort andre ting. Som å få besøk av Inghild og niesen hennes, ta fine bilder og spise frokost med dem og...oh wait, I just did! 

Noe så søtt!

Da har man hatt tidenes travleste helg. Konsert - Major Parkinson er FANTASTISKE live! - jobb - sove - jobb - vors (som ble cider som ble hvitvin som ble byn som ble drinker...) - jobb - sitte oppe hele natta og så forsove seg til skole på mandag. Håndleddene er enda vonde, så jeg prøver å holde dem i ro, noe som viser seg å være utrolig vanskelig.

In other news har vi fått innført datalagringsdirektivet, og jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke er en sånn ting vi bør ha folkeavstemming om. Siden alle har så sterke meninger rundt det, og det for meg virker som om det er mange flere som er mot enn for. Personlig bryr jeg meg ikke særlig om det slik som det er nå, men er redd det kan bane vei for mer omfattende overvåkning.

Anyway, for min egen mentale helses del prøver jeg å ikke bry meg så veldig. Ignorance is, as you know, bliss. And I want my bloody ignorance!

God natt, alle. Vær lykkelige. 

Herregud, jeg dør på meg. Det er tentamener og prøver og innleveringer så langt øyet kan se, og da sjefen erklærte at han ikke hadde bruk for meg i et par uker, tok jeg like godt turen innom et par andre 7-Elevener i byen. "Heisann, har dere bruk for ringevikar kanskje?" Og visst faen hadde de det, så nå er helga mi full av jobb, jeg skal på konsert på fredag (før nattevakten min, DOH!) og har til alt overmål senebetennelse i mine kjære håndledd, så skal vel verken trene eller gjøre noe annet. Skriving, ja! Det er flott, når man har sånt. Og absolutt en nødvendighet før matematikktentamen, don't you think? So do I, men håndleddene er meget uenige. Egentlig burde jeg vel ikke skrevet på pc heller.. Well, anyways, senga kaller! Og jeg er så gira at jeg får neppe sove på ei stund. 

Men! Litt småsnacks på sengekanten: denne fantastiske sangen (evna ikke å legge inn selve sangen, men link og så "play" er triks) av Norwegian Rampanage, bandet som er fronta av min søte venninne, Aina. Som har egen blogg her, og ser sånn ut når vi går på spontan-tur på garage en fredag kveld. 

Akkurat sånn ja, gjennom vinduet på Garage, med min snedige smarttelefon som ikke har skjønt at den liksom skal ha bra kamera. Den skal det! Står på produktbeskrivelsen. Men bildet ble snedig, jenta er flott, og kvelden var like fantastisk som Anna og Aina på byen bruker å være.

God natt, godtfolk. Ha en fantastisk natt, og en fin dag i morgen.
Husk å smile. 

Har tilbrakt de siste fire timene med å lese nyheter og andre aktualiteter på interweben. Tror det er det mest selvdestruktive jeg har gjort siste ukene. Jeg ser vanligvis ikke på tv og leser sjeldent nyheter, og tror det er en av mine sunneste vaner.

Vi skal bombe Libya fordi de bomber seg selv. Vi vet ikke helt hvordan vi vil løse sitasjonen der, og har ikke noen helt fastsatt plan, men satser på at USA har strategien klar, slik de bruker å ha, og vil skremme diktatoren inn i et eller annet mørkt hull i jorda så alle kan bli glade og leve lykkelige alle sine dager etterpå. Etter bombingen.

FrP får kjeft fordi de ikke anmeldte Trond Birkedal-saken da den først kom opp. Advokaten til Birkedal avviser det meste, men innrømmer at han snikfilmer unge gutter. Kverrulantene mener dette er nok en grunn til å ikke stemme FrP. Siv Jensen skylder på pressen, og får strykkarakter i krisehåndtering, av nevnte presse.

Japan er gammelt nytt for lenge siden, og er omtrent forsvunnet ut av nyhetsbildet.

Ari Behn skal spille skuespill, og forteller i samme slengen om at han har vært i USA og fått kontakt med sin avdøde bestefar. Han har også blitt drept i sitt forrige liv av en av sine venner. Men bærer ikke nag. Jeg lurer på hvem som gir ham penger. Håper virkelig ikke han mottar noen form for statsstøtte til dette sirkuset.

Aqua-Lena er fornøyd med puppene sine, og kunne tenkt seg å ta plastisk kirurgi igjen. (Dette er verdig en egen artikkel i Dagbladet.)

Bikinikroppen kan du få med sunt kosthold, sier kostholdsekspert.

Hjemmet ditt kan bli romsligere med riktig interiør, sier interiørekspert.

Huden din blir vakrere hvis du drikker mye vann, sier modellene.

To unge jenter ble voldtatt på hotellrom av talentspeider og modellfotograf, når de trodde de skulle diskutere modelljobber.

Og forøvrig endeløse artikler om fotball, mote og sladder.

Brød og sirkus, anyone?

Alright, da har jeg fått meg en lite oppstrekk på skriveriene mine fra a certain someone som sendte meg mail og mente jeg skrev mer interessant før. I might have, men da var det relativt klart at "trallalallaa-jeg har kjøpt ny neglelakk" er mer engasjerende lesing for mange. Anyways. Skal prøve å i det minste variere litt fremover.

Utenom det er det ikkeno. Sånn helt foreløbig, har skolefri, så må ta gulvvask og andre givende ting. Hvordan noen evner å holde liv i mannfolk, ungeskokk, husdyr, og i tillegg ikke drukne i sitt eget skittentøy, det kan jeg ikke begripe. For min egen del er det såvidt jeg klarer å holde styr på mine få kvadrat og meg selv. Hvis man i tillegg skal røre seg litt og få i seg nogenlunde sunn mat, så er de 16-18 timene jeg har til rådighet per dag alt for lite. Men krysser fingre for at det kan tilfalle meg en slags superevne til å få ting gjort når jeg plutselig en dag blir voksen, og DA vettu! Da skal det bli andre boller!

"La oss tenke positive tanker, dere! Det var jo tsuniami i Japan og sånn, men nå virker det jo som om alt går bra - de har visst fått fiksa atomreaktorene sine (i alle fall sånn halvveis) så vi trenger ikke bekymre oss lengre. Og når da Brann vant mot RBK og Lady Gaga kommer med skjønnhetstips - ja da må jo bare Japan vike plassen fra forsidene. Må da skjønne det, vi har jo syntes synd i dem nå, vi har til og med tent lys og trykket "liker" på fjesboka. Så at vi da vil kose oss litt med fotball og anorektiske popstjerner, det skulle bare mangle. Så bra at Dagbladet har skjønt hva folket vil ha da.

At det fremdeles er tusenvis av mennesker som er døde, fremdeles familier uten sted å bo, uten vann eller mat, fremdeles dyr uten eiere eller mat, barn uten mødre, mødre uten barn, syke uten medisiner, det trenger vi vel ikke tenke på lengre? Har gjort vårt, vi! Til og med vist på facebook at vi bryr oss!"

Jeg blir så sinnsvakt frustrert! Ikke at jeg er så jævlig mye bedre, og det er begrensa hva vi kan gjøre, det er helt sant. Men det er likevel så sykt sykt vondt, at det tar så kort tid før sånt faller ned på prioriteringslistene, både til media og enkeltmennesker.

Fra en fantastisk hyttetur på fredag/lørdag. Hvor jeg fikk øvd meg litt på eksponering og blender og sånne avanserte foto-ting. Så gikk kvelden i går med til "releaseparty" for denne bloggen. Som var overraskende koselig (er det kjipt å si? Nei?) og eskalerte utover kvelden, så jeg kom meg rett og slett aldri ut. Men det var sikkert like greit, for da klokka var halv tre var jeg dønn klar for senga, rusla hjem og slokna. Herlig helg uansett. I dag er det pizza (uten ost..), vaskedag - ooog jeg skal prøve å lage muffins. Og siden jeg er totalt ubrukelig på kjøkkenet, kan det bli litt spennende.

Major Parkinson, Garage, 1. april. Og jeg gleeeder meg!

Og forresten har jeg fått meg billett til Jean Michel Jarre i Vestlandshallen 28. oktober. Har ikke hørt på han siden jeg var lita (ja, seriøst LITA), men nå datt det inn en mail fra Bergen Live med fine bilder og store overskrifter, så da var det bare å røske ut visakortet. Og så ville selvfølgelig mine kjære foreldre, så dette kan jo absolutt bli både interessant og koselig.

Håper på å få jobba på Rihanna i høst og.. men det er nok dessverre ikke helt sannsynlig (damnit - for seint ute selvfølgelig..), men uansett blir det flere flotte konserter i Bergen i sommer som jeg kan få slite rævva av meg på:) Looking forward to it!

Jobb til tolv. Overtid. Slåsskamp. "Dra dere til hælvete ut herfra, det der gidder jeg ikke!!" Trine som kom innom og fortalte nedslående erfaringer fra psykologi årsstudium (som jeg skal inn på til høsten - sannsynlighet for å gå videre til professjon første året = forsvinnende liten..). Og så betalte en kar 150 kr i enkroninger. Lucky me. (1 2 3 4 5 6 7 ... 148 149, mangler en krone her ja..!) Så vaske trynet, sove, våkne, skole, lese, jobbe, sove, skole....forbanna liv, er det ikke?

Nei, jeg er bare grinete. Har ikke fått juicen min i dag, da blir jeg litt sånn. Og dessuten kom Kim innom og. Kim kom. Innom. Åh gud, jeg må sove.. Poenget, det var koselig! Hyggelige stavangermennesker møter man ikke for ofte føler jeg. No offence anyone, men Stavanger er eneste byen jeg har vært i hvor jeg har holdt på å dra meg juling.

Nå har senga mi rota seg til igjen. Klærne mine sprer seg ut over hele leiligheten hver gang jeg snur ryggen til! Så den må ryddes (les: flytte alt til andre sida av senga). Så natta.

Dagens oppdagelse: tynn strømpebukse og borrelås i nærheten er jævlig dårlig triks. Strømpebuksa mi ser forferdelig ut.

Og så forsov jeg meg igjen. Husker ikke at noen av alarmene ringte, men har et vagt minne om at jeg våkna, kikka på klokka og tenkte "huh, jeg har kjempegod tid, jeg kan jo ligge her og slappe litt av før jeg står opp...." og så våkna jeg igjen et kvarter før skolen begynte. Rakk den. Nesten.

Noen som har fantastiske tips mot forsoving? Utenom å selvfølgelig, stå opp første gang man våkner. Det blir for komplisert.

Just to get past the next corner.

Bare litt random. Elsker sånne buer.

Håper ikke dette betyr at jeg er unormal, men jeg vurderer faktisk å sove på sofaen i natt siden senga er full av rot. Dessuten er sofaen over gjennomsnittet god å sove på, sånn til å være sofa. Alternativet er å sitte foran pcen til klærne tar til fornuft og henger seg selv opp på sine respektive kleshengere. Det er vel egentlig den planen som frister mest. For hvis jeg venter så lenge som mulig med å legge meg, så tar det jo lengre tid før det blir mandag og jeg må på skolen. Makes sense, yes?

Så kan jeg høre på Röyksopp - Forsaken Cowboy på spotify i mellomtiden. Lucky me!

She's just chillin, enjoying the view of Prague.

Våken, og ikke våken samtidig. Of course, når man sitter oppe hele natta og nekter å stå opp på morgenen selv om sola banker på vinduet og det er blå himmel. Nå er det begynt å mørkes og jeg har enda ikke fått morgenkaffen min. Ikke mørkes da, men bli mindre lyst. Skal på jobb i natt, ser ikke nødvendigvis frem til det. Ikke at det er så kjipt, eller at jeg har noe annet jeg hadde hatt mer lyst å gjøre. Og har absolutt bruk for pengene (visakortet brant i hendene på meg i Praha..), men det hadde vært fint å gjort noe annet. Kanskje.. Eller ikke, vet ikke, trenger kaffe og manajuice.

Kroppen er i smerter, skuldrene mine ba pent for seg for å få bli igjen i senga i sta. Vi har fått låne gymsal hver fredag, og tilbrakte to timer i går med ballspill. Lite visste jeg om at jeg var i så begredelig form. Nå har thaiboksinga vært litt laber og - sofaen er så flott å tilbringe tid i vet dere! Så, i dag, er jeg litt i oppløsning. Restitusjon. Jobb. Og så var det den kaffen..

Sånn, nå burde jeg våkne. Sola hang uttafor kjøkkenvinduet og myste bebreidende på meg. Kanskje jeg kunne stått opp litt tidligere, gått ut, gått en tur, tatt fine bilder, øva på eksponering.. Men nei.

And now - I have a date with photoshop. Fått meg CS5 nå, men er faktisk direkte skuffa over en del funksjoner de har skrytt opp i skyene. Men nå får jeg åpna RAW i ps, så er egentlig relativt fornøyd likevel.

Melissa Horn - Lät Du Henne Komma Närmre

Lät du henne komma närmre
Var hon vackrare än mig?
Ja, det finns dagar som jag tänker mer på henne än dig
Jag går bredvid men halkar efter jag orkar inte springa mer
försökt att visa dig med blicken men det är inte mig du ser
den här platsen är någon annans och jag måste hitta ut
hur ska man älska nån som har älskat nån förut?

Musikk, kaffe, photoshop og melankoli. Minneverdige øyeblikk.

Omg! Han skal slippe plate! Fantastiske bergenske Philter slipper debutalbumet "The Beautiful Lies" i mai, og jeg gleder meg! Den skal jeg faktisk kjøpe.

Dette er den første singelen fra platen, Revolver. Og det er spesielt å høre den ellers så monotone musikken hans slik. Men jeg liker det!

En av de største utfordringene vi har, er som jeg ser det å klare balansegangen mellom å leve slik at man ikke ville hatt  noe å angre på om man døde i morgen, men samtidig bygge opp en fremtid så man ikke har noe å angre på om man lever i søtti år til.

"Lev som om du skal dø i morgen, lær som om du skal leve evig."

Men det er lettere sagt enn gjort.

"Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet"

Det er faktisk livet. Det er det fundamentet du skal bygge fremtiden din på, men også det du skal se tilbake på med et litt oppgitt smill, som egentlig bare skjuler at du gjerne ville vært tilbake i den tiden. For det vil du, når noen år har gått, vil du utvilsomt bytte både høyre og venstre hånd for å være tilbake her. Men sørg for at det er verd å tenke tilbake på.

Derfor skal jeg til Roma. Og Paris. Og Skjebnen kan bare prøve å stikke kjepper i hjulene slik den pleier å gjøre.

Og derfor vil jeg ikke gå medisin likevel.

Oh, the epicness. Elsker det!

Alright, greia var, jeg har ikke vært på byen på fem uker. Og hva er det første man gjør etter fem uker avholdshet? Går på fest hos fantastiske Aina, the girl in red. Gryterett, cider, mer gryterett, mer cider - og masse flotte folk! Vi begynte relativt rolig, men så ble det plutselig shotting, allsang, drinkparaplyer i ølen og ullsokkene, og plutselig var det høylesning av FMLs og jeg ble bært omkring på - uten at jeg helt husker hvorfor. Men det var en aldeles flott kveld, som var vel verd å vente i fem uker på!

Happy valentine!

I dag skal faktisk bli tidenes beste Valentine. Jeg skal på date med en av de flotteste personene jeg vet om - nemlig meg selv! Lage meg noe god mat, synke ned i sofaen og se en flott film. Så det så.

Elsker forresten når kompiser som er med meg hjem på besøk (mer: besøk!) seint på kvelden/natta, introduserer seg til mine bofellesskapnaboer som "han der som Anna sjekka opp i kveld". Oh yes, awkwardness!

Random kunde på 7-Eleven i går, var relativt vanskelig med meg. Ung gutt, littegranne full, og gjorde det komplisert å slå inn det han skulle ha. Jeg sukka, han beklaga seg og sa han ikke ville være vanskelig kunde, siden han hata vanskelige kunder selv. Så fiksa vi det, og han sier: "Nå er jeg vel god kunde?"
Meg: "Ja, flott! You made my day!"
Han: "Bra!"
Meg, ser på klokka, halv to i natt, "eller, you made my night kanskje"
Han: "...det hørtes jo ut som noe litt annet."
Meg: "ja...jeg hørte det idét jeg sa det.."
Han: "Men det er helt greit altså. Hvis du vil det, så er jeg med på den altså" - i en helt casual tone.
Meg: - bryter ut i latter
Han: "Ja, altså, du er jo en søt jente, og hvis du føler for det, så står jeg til tjeneste, det er helt greit"
Meg: " - latter - tror jeg klarer meg, ellers takk"
Han: "ja, nei, men hvis du vil så går det greit altså."

Endte med en formidabel latterkrampe på meg, og han rusla casually ut døra, etter å solidarisk ha tilbudt meg sine .. ja, tjenester. Nattevakt på 7-Eleven ftw.

Noen dager er så utterly crappy at jeg har ikke ord engang. Og det uten noen som helst grunn heller. Heldigvis fikk jeg besøk som bare dumpa seg selv ned i sofaen min og begynte å drikke øl, og på sett og vis fikk meg i godt humør. Og nå er det jobb om en time. Nattevakt på 7-Eleven, og så morsdag i morgen. Ikke glem morsdagen, folkens! Det gjorde egentlig jeg..

Og Bjarte, jeg håper du choker på baconchipsen din. Neida, just kiddin.

Quite random:

God lørdagskveld til alle dere andre som har et liv (i motsetning til a certain Anna). Kos dere!

That's right, jeg har avokado i trynet. Og faktisk er det ganske deilig.

1 halv avokado
1 teskje honning
2 skiver agurk (til øyenene)
og egentlig 1 teskje yogurt naturell, men grunnet melkeallergien min har jeg ikke sånt stående, og tok i stedet en ekstra teskje honning.

Skrell avokadoen og skvis den med en gaffel. Putt i honningen og eventuelt yogurten og fortsett å skvise til du går lei. Den skal ha fått en kremaktig konsistens og være så klumpefri som mulig.

Vask huden og tørk den lett, smør ansiktsmasken på i et tynt lag, og legg agurkskivene på øynene. Slapp av i 15 min til god musikk før du vasker alt vekk igjen.

Faktisk er det utrolig avslappende, jeg har ikke brukt ansiktsmasker på vekdig veldig lenge. Avokado inneholder diverse oljer som skal gjøre huden fresh og fin, honning er antibakteriell og skal drepe småkrypene som planlegger å lage kviser og reduserer i tillegg rødhet.

Fantastisk tidsfordriv kvelden før matteprøve. Jeg aner virkelig ikke hva jeg har brukt dagen på, men plutselig er klokka ti, jeg er trøtt, og har gjort..en halv oppgave. Wish me luck.

Og, nei, jeg legger ikke ut bilde. Jeg gjentar: biter av avokado i trynet. Ja, det er deilig, men ikke direkte pent.

Jeg vet ikke om noe som er mer motiverende for selveksponering på sider som dette enn å skulle lese til prøver. Jeg driver for øyeblikket multitasking på høyt nivå: lærer meg detaljene rundt fotosyntesen, betjener to pcer og en telefon, drikker kaffe, og prøver å psyke meg selv vekk fra å logge meg inn på ebay og kikke på klær. Lånekassen har endelig bestemt seg for å gi meg penger, og med utsikter mot en 30 k utbetaling om .. vel, ja, om en måned, så frista ebay intenst. En måned.. det hørtes plutselig så lenge ut. Men fuck det, poenget er at jeg får pengeeer! Og slutter å være blakk! Tro meg, jeg er IKKE vant til å være blakk, og dermed forholdsvis dårlig til det. Men på andre siden har jeg begynt å spise sunt. That's good, right? Biologien slo plutselig inn på ernæring, og plutselig begynte hele jentegjengen å spise (relativt) sunt. Så tok vi litt av, og inngikk avtale om "godtelov" som de tydeligvis kaller det her i Bergen. Altså null snop. Og for å gjøre det ekstra vanskelig skal vi heller ikke spise chips, fastfood (McDonalds etc), drikke brus, spise usunne boller og kaker, etc, og holde seg unna ALT med sjokolade. Altså, jeg kan ikke spise Nesquick frokostblandingen min, Victoria må kutte ut sin elskede kaffe mokka, og Inghild må slutte å drikke kakao. Alle må ofre litt med andre ord. På andre siden kommer jeg nokså godt ut av det siden snop og brus er ganske ikke-eksisterende i mitt daglige matinntak. Likevel hadde jeg liggende noen safarikjeks og en pakke chips her, som jeg donerte til en venn, for å føre meg ut av fristelse.

Så nå bør det bare gi utslag på midjemål og lovehandles asap! Forresten har jeg endelig kommet i gang med morgengymnastikk, og - herregud, det er fantastisk! Unødig bevegelse om morgenen har stått for meg som et mareritt så lenge jeg kan huske, men da jeg karra meg opp av senga i halvsøvne i går fant jeg av en eller annen grunn ut at jeg skulle smelle til med 50 situps. Og plutselig våkna jeg! Herlig! Absolutt å anbefale.

Noe annet jeg også kan anbefale på det sterkeste er å skaffe seg venner som bor i gangavstand og er glade i å lage middag. Det har jeg gjort nemlig! Og, vel, hvorvidt han er så glad i det er nå egentlig nokså irrelevant; poenget er hvertfall at når man bor aleine og syns det er demotiverende å lage middag til bare seg selv, er det jo snedig å lage til en til? Ja? Og jeg er så solidarisk av meg at jeg tilbyr meg selv som middagskompanjong til min nesten-nabo. Som får godt selskap, mens jeg får god mat. Win-win! ...litt mer win for den ene parten kanskje.. But that would be me, så det går fint.

Blæ. Jeg må faktisk lese videre.. DOH! Kryss fingre for meg i morgen, biologiprøve. Og på fredag, matteprøve. Og på mandag, fysikkprøve.. Oh yeah .

BellX1 - Like I love you (slow) on Spotify - siden youtube hadde feil versjon.

God morgen, verden. Himmelen i Bergen er for øyeblikket gråbleik, litt som meg, og lufta er kjølig. Skyene har imidlertid snurpa igjen for øyeblikket, så det regner i det minste ikke. Jeg har fått i meg dagens første kaffe og vurderer alternativene for frokost. Ikke at det var så mange. Og psyker meg opp til å lese om fotosyntese og ATP. Og venter på et pling fra min kjære venn som skal bli med meg i "antikvitetsbutikker" (bruktbutikker..) og se etter fine ting som kan gi et snev av personlighet til min Ikea-bolig. Flott liv, faktisk. Mathilde kicket assen min 4-1 i biljard i går, og har dratt på NM i frisør-ting (vet ikke jeg, klipp/styling/something) i Oslo. Men jeg er faktisk gansk flink i biljard, bare ikke akkurat i går.

Nå ble det kaldt på tærne og jeg er sulten, så, senere peeps.

Sånn så det ut da jeg landa i Tromsø i desember.. Savn. Litt.

Plutselig var det en liten gnist kreativitet som våkna til live i meg, og resulterte i dette:

Crappy telefonkamera that is. Må begynne å ha med meg speilrefleksen..

Mitt liv bak kassen på 7-Eleven burde vært en blogg som slo an. På mine åtte, innholdsrike timer i dag har jeg krangla med en dame som ville ha gratis kaffe, en gutt som ville kjøpe 7,5 boller av meg for 50 kr (nei.. to og en halv trepakning går ikke an å kjøpe.), blitt anklaga for å prøve å lure folk som ville ha "stratos til kaffe: 10 kr" - altså stratos + kaffe = 10 kr. Nei! Fuck off! Herregud.

Ja, og så fikk jeg en ny venn da. Som overtalte meg til å få lese bloggen min. Og så faced meg. Og som er kul. Og linker til meg. Og da blir jeg flau..

Ooooog vært på akvariet! Men, det ukule var at:

1. Jeg droppa speilrefleksen. "Gidder ikke drasse på de svære greiene der!" tenkte Anna i morges. Og angra seg intenst gjennom de to timene med fantastiske fisk og dyr, og bedritent mobilkamera, som:

2. gikk tom for strøm. Mobilen gikk tom for strøm. Eek! Som om ikke det er ille nok at den generelt går tom (som smarttelefoner har en tendens til å gjøre, kjøpe meg ekstra batteri..), så var det mens jeg prøvde å knipse bilder av haiene. "Ett bilde, snille telefonen, bare ett!!" ba jeg inni meg mens den sakte men sikkert skrudde seg av.

Anyways, skole halv ni i morgen, opp halv åtte, ooooog jeg må sove. Sweet dreams!

Åh herregud, jeg må bare si det: jeg sjekka nettopp statistikken, og noen fantastisk hyggelige mennesker har faktisk vært innom hver eneste dag siste månedene. Tenk det, etter et halvt år med null aktivitet er det fremdeles noen som gidder å stikke hodet innom og se om det kommer noe nytt, eller lese noe gammelt. Nå ble jeg glad! Takk skal dere ha!

What a splendid day! Selv om det pøser ned i kjent Bergenstil og jeg forsov meg i dag (igjen) og hylla mi i kjøleskapet mitt var knust da jeg kom hjem fra skolen (bofellesskap ja.. og jeg må nok betale selv..), så er egentlig alt ganske fantastisk. Oppdaga nettopp at det er fult mulig å bruke malerkoster til sminke, feks en pitteliten malingskost jeg har hatt liggende ubrukt i flere år til den nydelige kremeyelineren min fra MAC. Good things, da var de pengene spart (på ny kost, that is). Så kommer straks søte Aina på kaffebesøk siden jeg er blakk og ikke drikker kaffe ute. I stedet kjøpte jeg et par Nike sneakers til 399,- (ordninær pris 1100, så MYE penger spart! ...sier jeg til meg selv..) nå i sta. Ikkeno flink til det der, jeg. Men shit happens, og nå skal jeg vaske og og rydde og lese biologi så det koster etter. Fotosyntesen da dere, enzymer og molekyler og elektrontransporteringskjeder. Relativt interessant. Selvfølgelig ikke like interessant som å tilbringe noen timer med PSPen og spille Tekken....men dét skal jeg ikke gjøre!

Kos dere. Tenk positivt.

Nytt år, nye fag, ny sjef, ny leilighet, og jegvetikkehva. God start? Man skulle tro det. Rent bortsett fra at jeg er blakk. Ikea vet dere, og sammen med ebay og januarsalg.. Grøss. Dessuten trodde dumme meg at lånekassen kunne trylle inn stipend til meg i løpet av januar, noe som viste seg å være kliss umulig. Så nå skal jeg liksom være blakk da. Ikke at jeg er så inmari flink til det. Jeg mener, har man mastercard så har man mastercard. Og er man vant til å kunne dra kortet, så gjør man det. Og det er jo salg!! Og så mange fine fine fine ting... Oasis på telegrafen har forresten 50 % på halve butikken, bla noen nyyyydelig øredobber og ringer som bare kosta 100 kr til sammen. Og matcha...

Fy faen, jeg suger virkelig på å ha lite penger..

Så, hva skjer? Anna har flytta. Til en liten toroms sak i et bofellesskap. Kindof. Og bor enda mer midt i sentrum enn før, which I love!

Argh! Det er direkte vanskelig å komme i gang med blogging igjen når man først har latt det være ei stund. Undertegnede måtte ta seg pause i høst, siden skolegangen og jobben tok opp relativt mye tid. Nå derimot, er det noen få ledige øyeblikk, så nå er det påan igjen. Og har jeg mer fornuftig å si denne gangen? Neppe. Men det er vel også litt av morroa, er det ikke? For meg hvertfall, ikke nødvendigvis for dere.

Nå vil ikke bloggen legge inn youtubefilmer heller .. Neivel da. Anyways, fuckit, jeg har virkelig ikke noe fornuftig å komme med at the moment. Men! neste gang! Så stay tuned.

Hva gjorde Anna i dag med feber og hodepine?

- dissekterte torsk i biologien!

Det oransje der er altså rogn. "Er det lungene??" kom det fra jentene som sto rundt. ..Nei, rogn.  "Lungeer?" ...nei, fiskeegg!! "Åjaaa, kaviar?" ...haha, noen ganger føler jeg meg faktisk nordnorsk.





Delikat, eller hur?

Gjett hva Anna gjør en lørdag kveld når det er halloween: sitter hjemme foran pcen, løser sudoku og spiser sjokolade. Yaaay. Hvorfor? Fordi verden er full av dumme mennesker som enten er bitre, grinete eller bare konsekvent vanskelige. Æsj, jeg er skikkelig irritabel i dag. Hadde egentlig ordentlig lyst å kle meg og gjøre noe moro, men så var det ingen(ting) som falt i smak. Vurderer faktisk å bare bruke kvelden til å lese biologi, men har ikke helt gitt opp å få noe ut av den enda... Doh.

Hvorfor ikke alle elsker denne sangen er utenfor min fatteevne, for den er noe av det herligste jeg har hørt på lenge.

Håper alle andre har en aldeles fortryllende halloween fylt av alkohyler og liksomblod.

Hvil i fred, Kay.

Du vil alltid bli husket.

Fremdeles uvirkelig.

Ingenting er mer motiverende for bloggingen enn å vite at det er 11 timer til jeg skal ha biologiprøve og jeg trenger sårt å lese. Så da blogger man i stedet. Anna har nemlig nettopp vært i København, og det gikk hardt utover mastercardet. Jeg har enda ikke sjekket nettbanken, og har forferdelig lite lyst å gjøre det.. Men shoppingen var det ikke noe å utsette på, rent bortsett fra at det var veldig mange butikker å komme seg gjennom på veldig kort tid. Første par timene tilbrakte jeg i en halvveis paralysert tilstand (åh herre, så mange skooo.....) og kjøpte ingenting, men SÅ gikk det opp for meg at jeg hadde mastercard med mange tusen på, og kunne faktisk kjøpe (nesten) hva jeg ville... og da braka det løs.

Hveeeeertfall, ...faen, jeg må faktisk lese. Hjalp ikke å dille med bloggen nei, klokka går likevel -.- Bilder og stæsh får komme senere. Jeg brukte hvertfall godt 2 k i taxfreen bare på sminke og snus. Som jeg forøvrig fikk kjøpe 25 bokser av. Snus that is. Trenger ikke kjøpe nikotin på flere måneder nå ^^

Da har man vært på Infected Mushroom i Arenum, og blitt fanget opp av flerfoldige kameraer og youtubefilmer. Flott. Her er jeg til venstre og Nina til høyre - ja, de to som sitter over alle andre og ser ut som småunger med glow sticks. Lysende pinner er forresten UTROLIG gøy.

Fast forward update:

Verd å se: Mary and Max. Tragi-koselig animasjonsfilm som var veldig spesiell.
og Blinkende Lygter, dansk action-drama som er morsomt, blodete og full av snedige utfall.

Ikke verd å se: Date Night. For noe ræl. Eneste som gjorde at jeg ikke klorte ut øynene mine etterpå var deilige Mark Wahlberg som stiller opp i bar overkropp. Nam. Forøvrig var hele filmen et sammensurium av latterlige og flaue hendelser. Men, smak og behag.

Verd å høre: Senior - nye plata til Röyksopp. En interessant oppfølger av Junior, med en mer dyster stemning. Ikke vorsspillmusikk, men veldig verd å få med seg.
- og Body Talk pt.2, nye plata til Robyn, som er rett og slett nydelig.

Verd å gjøre: Begynne på Thai Boksing. Det har jeg gjort, og klarer ikke gå i trapper lengre, siden leggene mine holdt protestmøte, og ble enige om å gå til streik. Men god trening er det, moro, og man møter nye mennesker.
- og se Prodigy live. Fantastisk liveband, med sinnsyk energi på scenen, som jeg så i Stavanger for et par uker siden. Herlig.
- og kjøpe sko. Ingenting som gjør dagen bedre enn et nytt par sko.

Ikke verd å gjøre: Sove for lite før du skal på fjelltur på Finse. Da blir du syk. Dårlig triks.

Forøvrig er livet mitt litt crazy om dagen. Sa jeg litt? Jeg mente sinnsykt! Penger renner inn og ut, og tida løper som en gal virker det som. For plutselig har jeg gått på skole i en måned, og nesten ikke sovet, og så skal man jobbe og ha venner og få alt til å gå rundt, og så er det plutselig midt på natten og jeg har matteprøve om seks timer. Elskbart. Gleder meg til ferie.

Og så ønsker jeg meg ny telefon og vinterjakke. Og nye sko..

Var på Finse mandag-tirsdag i forrige uke. Biologiekskursjon, fjelltur i seks timer (to mil?), isbre, osv osv. Så nå er det fult kjør med rapportskriving med mose og lav og alle mulige slags fantastiske planter. 10 sider så langt, and more to come. Hurra..

Sånn ser den foreløbige forsida ut

Både mine og Ida sine bilder. Men fint var det.

Love everything beautiful
Because there can never be too much love

Vel.. siden sist, jeg jobba natt sist helg også. Nattevakter er alltid interessante, og denne gangen fikk jeg bla tre kroner i tips fordi jeg var så sexy. Hah! Så sexy var jeg altså. Men etter to uker med jobb døgnet rundt (føltes det som), fikk jeg faktisk hele fire dager fri! Og har vært så sosial at jeg blir helt dårlig. Tok til og med bussen til Loddefjord for et par-tre dager siden. Mandag kanskje? Noe sånt.. jeg er litt døgnvill. Hvertfall, buss; jeg hater det. Jeg tar buss cirka fem ganger i året, maks. Og nå er det et par måneder siden sist. Men her måtte jeg altså busse i hvertfall 20 minutter bare for å gå på fjellet. Barnevogner og skrikerunger alle veier, varmt, klamt, masete.. nei, gu. Det var traumatisk. Men poenget var at jeg skulle på fjellet. I Loddefjord. Det var jo flotte greier, men - jeg er vant til at "å gå på fjellet" betyr å rusle opp en av de tørre fine grusstiene på Fløyen. Så jeg tok på meg dongeribukse og hvite converse, og følte meg fresh og fin. Joda. Fjellet var jo faktisk et fjell, bestående av stein, mose og gjørme. Hurra! Trippa rundt som en idiot for ikke å skitne ut skoene, og greide meg til jeg var nesten nede igjen. Men da holdt jeg på å tryne i en gedigen gjørmebakke, og som refleks trøkka jeg ene foten godt nedi gjørma så jeg ikke skulle falle. Hvite converse er ikke så forferdelig hvite lengre. I tillegg fikk jeg gnagsår. På lilletåa! Så tåpelig.. men turen i seg selv var nyyydelig, og jeg angra fælt på at jeg ikke tok med kameraet.